Takk fir det Joni!
Jeg har i hele år hatt en jevn nedadgående kurve på formen min, den kurven er lik selv etter at jeg begynte på levaxin. Han mente at jeg ikke hadde et stoffskifte som var lavt nok til å forklare alle problemene mine. Det med ME tror jeg var et worst case scenario som jeg bør være forberedt på. Han sa og at å begynne å diskutere ME alvorlig var først aktuelt etter mer utredning. Vi diskuterte lavt kortisol mer enn ME.

Fikk forresten en telefon fra saksbehandleren min på NAV i dag. Det var en nedslående opplevelse. Jeg var innom i går og spurte han som sto i skranken om å be saksbehandleren ta kontakt med meg. Jeg hadde en del spørsmål om saksgangen og hvor lang tid det tar før saken er ferdigbehandlet. Først leverte saksbehandleren meg en lang lekse om alt mulig rart som gjorde saken min så vanskelig. De tingene han listet opp var ting som det hadde tatt meg to minutter å gjøre, men som han prøvde å overbevise meg om at var forferdelig store og kompliserte oppgaver. Ting som å ringe og snakke med folk og andre uoverkommelige hindere. Alle mine spørsmål ble besvart med: "Det kan jeg ikke svare på". Om det var fordi han ikke vet eller ikke ville eller ikke har lov det vet jeg ikke, men jeg som "kunde" burde kunne få ordentlige tilbakemeldinger når jeg spør om det. Hadde jeg behandlet mine kunder slik når jeg jobbet i det private hadde jeg sannsyligvis blitt kalt inn på teppet hos sjefen og fått en klar tilbakemelding om hvordan ting henger sammen. Det hele endte med at jeg ga han noen telefonnr. han kunne prøve, jeg fikk ikke noe svar om når saken var ferdigbehandlet, ikke engang et lite hint. Han kunne ikke si hvorfor eller noe som helst. Når jeg la på sto jeg bare og dirret i frustrasjon og sinne. Jeg var ute og gikk akkurat da og fikk nok en del merkelige blikk.

Jeg begynner å få litt for mange dårlige inntrykk av NAV trygd etterhvert. De er hyggelige, høflige og greie og prate med, men med en gang du krever noe eller vil ha noe tilbake er det umulig. Vet ikke hva som er galt, om det er regelverket som er for dårlig, opplæringen, rutinene eller rett og slett en ukultur. Det som hvertfall er sikkert er at det er frustrerende og energikrevende for en syk person å forholde seg til de. Hvorfor er det ikke mulig å få et bedre innsyn i sakene sine, bedre tilbakemeldinger osv. For alt jeg vet er det 1000 gode grunner til at ting tar så lang tid, men så lenge jeg ikke får noen tilbakemeldinger om det er det umulig for å forholde meg positiv til de.

Ble litt mye, men jeg måtte få ut alt sammen. Jeg er veldig frustrert over alt sammen.

Neste uke tar jeg for meg en annen gruppe jeg ikke liker: telefonselgere.
FØLG MED! 8)