Sitat Opprinnelig skrevet av baremei
Sitat Opprinnelig skrevet av Jon
[Mine spørsmål var:

"Ville thyreoidesyke vært bedre tjent med at NTF la ned sitt arbeid? Er thyreoidesyke best tjent med at det dannes en ny organisasjon for å ivareta disses interesser? Sistnevnte er en mulighet de mest innbitte kritikerne av NTF bør vurdere. Alternativt bør de vurdere å søke posisjoner i NTF, slik at de kan påvirke NTF til å gå i det de mener er riktig retning. "
Nei, vi er ikke tjent med at de nedlegger arbeidet. Jeg synes spørsmålet er urimelig.
Vi er tjent med at de fortsetter, men kritikken handler mye om at de gir inntrykk av å være mer opptatt av å holde seg inne med legestanden enn av å lytte til medlemmene og alle dem som burde ha blitt medlem.

Ã… starte en ny forening er en mulighet vi har luftet før, men rivjernene som kan sørge for at det skjer har ikke meldt seg. Man kan si at da burde vi heller ikke klage, og det er det kanskje noe i. Vil man ha forandring må man også ha vilje (og krefter) til å bidra.
Så ære være dem som gjør det, også NTF. De gjør en jobb og en innsats, selv om man ikke enige i hvordan jobben skal gjøres.

Vi har nå engang en organisasjon, og jeg er enig i at skal man påvirke bør man melde seg inn og gjøre det innenfra.

Jeg er ikke medlem, og har ingen umiddelbare planer om å bli det. Dog har jeg vært medlem i revmatikerforeningen i mange år. Hvorfor den ene og ikke den andre?
NRF er tydelige, oppdaterte, informative og tilgjengelige på en helt annen måte enn jeg opplever NTF. Hos sistnevnte er det ingenting, absolutt ingenting, som "treffer" meg og som gjør at jeg får lyst til å støtte dem.

Jeg har med ujevne mellomrom gjennom mange år vært innom nettsidene deres og blir like skuffet hver gang. Jeg finner ingenting jeg kan bruke, ingenting jeg føler jeg kan bidra med. Foreningen oppleves som gammeldags, noe bakstreversk og ganske lukket.
OBS på at dette er min egen, helt subjektive oppfatning, jeg påstår ikke at det ER slik.

En liten og personlig avsporing:
Jeg har selv kjempet meg til å bli det jeg oppfatter som helt frisk gjennom 15 års sykdom. Min eminente endokrinolog har mottatt Thyra-prisen og den er vel fortjent, og takk til foreningen for det. Men det tok altså 10 år før jeg fant henne og dermed omsider fikk den hjelpen jeg skulle hatt mange år tidligere.

Min egen historie gjør at jeg ønsker å bidra. Jeg er ikke en slik ildsjel som har tid og krefter til å prøve å påvirke en forening i nevneverdig grad. Familie, hus, full jobb, medlemskap i FAU, klassekontakt og lilleputtrener krever nok.
Den tiden jeg synes jeg kan avstå til å hjelpe andre bruker jeg her, om enn i mindre grad nå enn før, etterhvert som fokuset har flyttet seg fra syk til frisk.

Om jeg bidrar eller ikke får andre vurdere, men jeg er nå her og har tenkt å bli en stund til.

Mange andre gjør det samme, men vi MÃ… IKKE glemme at dette er frivillig, ulønnet og at alle svarer utifra egne kunnskaper, forutsetninger og historie. Som altså ikke er hverken i egenskap av helsepersonell eller likemannsarbeid.
Det er privat, av og til smertelig personlig, av og til helt feil, men som regel utifra et ønske om å hjelpe. Og det skal ikke nedvurderes eller undervurderes.
Hvis bare ett menneske får hjelp til et bedre liv av det får det være som det vil med timelønna.
Dette var et reflektert innlegg

Avsnitt 2 og utover bør man merke seg. Heri ligger mye common sence.