Jeg fikk homøopatiske midler ved mitt andre utbrudd av ITP, i tillegg til skolemedisinsk behandling.

Jeg spurte behandlende lege på sykehuset om det var OK at jeg brukte disse midlene. Han vred på seg og så rimelig irritert ut. Joda, jeg kunne jo det, men jeg skulle ikke påstå hvis jeg ble frisk at det var pga de homøopatiske midlene - DET fikk jeg ikke lov til.

Så det kan jo ikke være farlig da.... ?

Jeg vet jo ikke hva det var som gjorde meg bra, men skolemedisinen fikk denne sykdommen under kontroll en gang før - MEN, her er jo hauger av bivirkninger i alle fall. Det tror jeg ikke det var med de homøopatiske midlene. Det som dog kan være litt skummelt med homøpati, synes jeg å huske, er at de advarer mot en forverring før bedring skjer.... Men jeg vet ikke jeg - har forsøkt homøopatiske midler mot andre ting også, jeg merket hverken forverring eller bedring den gang.

Om homøopatiske midler kan hjelpe på skjoldbruskkjertelen, det vet jeg ikke. Det kommer vel kanskje an på midlene og sykdommen i kjertelen? Hvis kjertelen ikke er død, så kan kanskje noe gjøres? Antistoffer påstås å kunne dempes med diverse ting, så her er det kanskje rom for bedring? Men hvis kjertelen har trukket seg helt tilbake eller fjernet kirurgisk, så skal det vel mye til å stimulere produksjon, vil jeg tro ;) Hvis da ikke noe av produksjonen foregår i vevet, som jeg har sett påstått - men jeg forstår ikke omfanget av dette, og om en homøopat påstod at de kunne klare noe slikt, så ville jeg be om nøye utredning av dette, samt dokumentasjon. Ellers så er det jo dette med å forsøke og kjenne etter på seg selv hva som fungerer og ikke fungerer da, innenfor fornuftens grenser selvsagt. Spør hva nøyaktig homøopatien skal virke for - hva gjør det med f.eks. TSH og annet.