Jada, jeg er midt i den suppa der selv nå, så jeg vet hvordan det føles!

Du må selv sende inn krav om rehabiliteringspenger. Dette skjemaet finner du på www.nav.no. Ta en utskrift, fyll ut og send det inn!

For mitt vedkommende stoppet sykepengene i begynnelsen av juli, uten at jeg fikk noe som helst beskjed fra nav. Da jeg etterlyste pengene midt i august, fikk jeg beskjed om at neida, sykepenger fikk man ikke lengre enn ett år, og i juli hadde jeg gått ett år, så da så! Niks med penger, bom stopp!
Legen min sa jeg kom til å få sykepenger helt frem til uføresøknaden min var avgjort. Det stemte altså ikke. Uføresøknaden min ble avslått, noe jeg ble gjort oppmerksom på først pr tlf. med saksbehandler, deretter tok det dem 14 dager å sende meg avslaget i posten!

Jeg har nå sendt søknad om rehabiliteringspenger, men har ikke fått noen beskjed fra nav om de har fått søknaden eller ikke. Så jeg aner ikke om den har kommet frem. I mellomtiden har jeg ikke noe annet å leve av enn det bittelille overskuddet som jobben min gir. Skal forøvrig ha igjen masse på skatten, men det kommer jo ikke før om lenge. Så her er det smalhans enn så lenge.

I tillegg bestemte kommunen seg for å begynne med oppussing av ett av bassengene jeg holder kurs i, slik at jeg heller ikke får startet kurset til planlagt tid (skulle vært uke 35). Nå ser det ut til at det ikke kan startes før i slutten av måneden eller kanskje ikke før i oktober, noe som igjen betyr at det tar lengre tid før jeg får inn penger fra kundene, som igjen betyr at jeg må leve på minimum enda flere måneder enn planlagt. Selvfølgelig rammer denne beslutningen det av kursene mine som har flest deltakere og egentlig er fulltegnet!

Det med økonomien er en evig pine når man er syk!

Sosialkontoret plikter å gi hjelp, og du må selvfølgelig forklare dem at du venter på avgjørelse på søknad om rehabiliteringspenger, og at du i mellomtiden trenger hjelp til livsopphold. Det er ikke noe stas å gå dit, det skal jeg være enig i. Men er man i en vanskelig helsemessig situasjon og ikke kan jobbe fullt, er det for mange av oss dessverre eneste løsning.