Oi!

Du var tydeligvis ung da du fikk sykdommen. 15 år?
Lavt stoffskifte i seg selv gjør jo at vi orker mindre og vi vil sikkert merke mer eller mindre til det hele livet. Da akkurat det begynte å gå opp for meg, ble jeg og forbannet, gråt og ble redd for fremtiden. Jeg har tenkt mye på hva som er viktig for meg å prioritere i livet.
Men formen er opp og ned, jeg vet at de gode periodene kommer, og da har jeg mye energi. Og jeg vet at de dårlige periodene kommer, da kan jeg be om sykmelding og slappe av.

Hvilken dose bruker du?
Har du forsøkt Liothyronin?
Har du oversikt over dine egne prøvesvar? -og hvordan du føler deg med forskjellige doser?

Kan du be om henvisning til endokrinolog?
Evt bytte fastlege?

Håper du ikke gir helt opp pga en arrogant lege. Legen er ikke en så viktig person i livet ditt at han er verdt det! Hva er viktig for DEG å oppnå??? Hva kan du klare slik formen er nå?