Lilja ;)

Når du skal til legen, så skriv ned de viktigste tingene du vil ha svar på. Skriv også ned svarene - det viktigste og det du rekker. Neste gang gjør du det samme, da får du litt etter litt noe mer oversikt over ting og tang. Og ja, kun noen få ting hver gang, ellers blir det for mye både for deg og for legen. Denne gang bør du fortelle om smertene i magen og ryggen, og så burde da legen selv vurdere hva han skal gjøre.

Ang hyppige blærebetennelser, så kan det følge det lave stoffskiftet. Nora kom jo også med noen ytterligere forklaringer på det. Jeg er veldig plaget også, men det hjelper en del med tranebærtabletter.

Legen kan jo antakeligvis ikke så mye om stoffskiftet, de fleste legene kan jo ikke det. Men du kan få vite om du har antistoffer i alle fall. Da vet vi om kjertelen din vil bli ødelagt eller kanskje ikke....

Du har nok ikke ME. Da kan man ikke tvinge seg, uansett hvor hardt man forsøker. Kanskje de første årene man begynte å bli dårlig - både slitne binyrer og ME - men til sist kan man ikke, for for å kunne tvinge seg selv må man mobilisere krefter (som er hormoner), men etter å ha brukt opp alle reserver, er der ikke mer å mobilisere av. Men du kan jo selvsagt få det, spesielt slitne binyrer er det mange med lavt stoffskifte som sliter med, så enda en grunn til at du må ta godt vare på deg selv (nok hvile og mat osv...)

Selvsagt er du redd ang anoreksiaen, det er vel det som er sykdommen. Redd for å legge på deg? Men prøv å tenke litt på det med å være redd. Er det å være redd farlig i seg selv? Selve redselen, kan den egentlig skade deg? Eller kan du bestemme over den? Ikke bestemme om du skal være redd eller ikke, men om denne redselen skal tvinge deg til å gjøre ting som er skadelig for deg - eller ikke? Man er f.eks. "redd" før en eksamen, men man tar den likevel, fordi en vet at det er bra for en - det følger andre goder med i etterkant. Sikkert et dårlig eksempel, men det var det jeg kunne komme på nå ;) I dagliglivet er det mange som er veldig redd for mye, mange kan ikke engang definere hva de er redd for - det heter angst og kan være totalt lammende, men en del mennesker lar ikke angsten/redselen ta overtaket - de trosser den (selvsagt lykkes man ikke like godt hver dag, men man tar opp kampen, og som alt når man øver: man blir flinkere og flinkere for hver dag). I siste ende er det kun en selv som kan gjøre noe for en selv, psykologer og andre kan kun lytte og snakke, de kan ikke GJØRE noe - det må den enkelte gjøre selv. Vi må handle ut fra den kunnskapen vi har tilegnet oss. Og vi kan evt tilegne oss mer kunnskap, om det er nødvendig. Livet er vel en evig kamp for de fleste, men den er som regel verd å kjempe ;)

Men selvsagt har du rett i at det går mye bedre hvis man har noen som støtter en og bryr seg, det er nok en vesentlig del i motivasjonen for å kjempe. Og det at en selv bryr seg om andre...

Maten vår er nå ofte så fattig på vitaminer og mineraler bla. pga. utarming av jorda, at hvis man har mistanke om mangler, bør man kjøpe - f.eks. magnesium på helsekosten. Har du kramper? Du har i alle fall en del løs mage. Magnesium skylles lett ut av kroppen ved f.eks. diare.

At du er/har vært så trøtt, har nok flere årsaker:
1. For lite mat og næring i den tida du har hatt anoreksia.
2. For mye trening da med for lite mat har jo gjort det enda mye verre.
3. Ditt begynnende lave stoffskifte.
4. Ditt uregelmessige blodsukker - som det er veldig viktig å følge veiledninga for, for at du skal være minst mulig sliten.
5. Den psykiske belastningen det er å ha anoreksia, man blir jo fryktelig sliten av å bekymre seg hele tiden.
6. Kanskje du har noe annet også, hvis du var sliten før du fikk anoreksia og lavt stoffskifte, men det kan jo også ha vært det lave stoffskiftet som har ligget til grunn den gang - subklinisk eller klinisk hypotyreose som de kaller det. Uansett skal du fortsette med å gjøre det som du finner ut av er riktig i forhold til de sykdommene du vet du har, så får du se om de evt finnet ut av mer senere. Kan du f.eks. ha hatt psykiske plager før anoreksiaen utviklet seg helt? Ang antidepressiva, det kan du nekte om legen vil at du skal ta dette, hvis du blir dårligere av dem. Ikke vær så redd for slike ting - det er ting DU kan bestemme over i livet ditt.

Kanske stoffskiftet ditt og blodsukkeret ditt kan bli bedre hvis du er flink med maten og treninga - det er det du må se fram til etter "eksamen" ;)

Men du er jo på rett vei nå, Lilja, spiser mer, regelmessig, trener litt mindre. Fortsett i samme spor, og god ferie!