Ja, da klarte jeg å få ringt legekontoret i dag.
Om det var sendt dette med Armour? Joda, det var sendt den 25. (hun forrige jeg snakket med, sa den 26.). Okidoki, men de har ikke fått det på apoteket, så hvor er det sendt hen? Jo, det var et godt spørsmål. Rikstrygdeverket, trodde hun. Men det er apoteket som skal ha det, sa jeg, og så skal de sende det videre.
Hun ville da forsøke å snakke med de andre legene (for min har ferie) og forsøke å finne ut av hvor de sendte slike ting.

Noen timer senere ringte hun meg opp på mobilen. De har fått det på apoteket, mente hun. Javel, det var jo bra, for de hadde ikke fått det sist jeg ringte. Nei, de mente heller ikke de hadde fått det når hun ringte, men etter mye om og men, så klarte de å finne det likevel! For et rot. Så nå var altså "de" på legekontoret ekstra flinke og behjelpelige med å finne ut av dette, mens apoteket har vært helt på bærtur, i alle fall tre stykker jeg har snakket med der nede (sist gang ble jeg satt over til en som skulle ha ekstra god greie på dette...). Hvem skal man egentlig ta et tak for å ikke gjøre jobben sin?

Og så var det all galskapen min da. Ja, huff, det er mye mer enn bare syt og klag og syt og klag, om igjen og om igjen
Nå har det vel stort sett bare gått nedover og nedover fra nyttår av. Trener jo en del, men orker ikke så mye eller hardt. Så i dag etter en times tid, kjente jeg at jeg kunne jo begynne å bevege meg litt (jeg var jo så varm og musklene begynte vel å mykne + litt endorfiner eller dopamin eller ka farsken det er som skjer når man får litt smertelindring ved trening). Sa da begynte jo tilværelsen å se litt lysere ut. Så jeg gjorde jo litt til da, men orket ikke så veldig mye. Men plutselig ble jeg helt "hyper" - en vitamindose kom fra en eller annen plass. Så jeg tok vel fatt i en av torturinstrumentene og tråkket i vei. Og det gjorde jeg lenge og vel - 20 minutter - bare avbrudt av "drikke-vann-pauser" og "skru-opp-lyden-pauser". (Har fått techno-CD av sønnen, så noen av vitaminene kom nok derfra.) Etter en litt lengre pause etter de 20 minuttene, tok jeg meg 10 minutter til. Etter det... rant jeg av apparatet.

Visst hadde jeg fremdeles veldig vondt mens jeg stod der, spesielt i nakken, halsen, skuldrene, men med all den energien kunne jeg vel holde det ut! E' de' no' problem'a?

Men nå sitter jeg skjelvende her og lurer på hvordan noen klarer å recover from something like that? Og hvor kom det fra? Er det kjertelen som har hatt en krampetrekning? Er det for mye tran? Eller er dagslyslampa som jeg har fått tilbake fra reparasjon og som jeg brukte alt for mange timer i går? (Var jo så godt å få det lyset igjen....). Ikke vet jeg, men det står i bruksanvisningen at hvis man opplever ekstremt mye energi, så skal man kontakte lege. Nja, nok ikke de fire første årene - jeg har litt å ta igjen!

Jeg - en simpel dagslyslampe-misbruker