Hei igjen Louise

Stakkars deg, du har det slett ikke godt, forstår jeg. Huff og huff, det er jammen meg ikke lett å ha det slik over lang tid. Spesielt når psyken også går i bunn. Vi kan jo holde ut alt hvis vi bare kan holde humøret opp, men når det også svikter, da har vi ikke så mye igjen.

Ja, vi må visst forsøke å hjelpe oss selv. Er helt enig med deg i at legene blir trette av oss når de ikke kan kurere oss. Ja, kanskje de t.o.m. blir litt fortvilet. Og de har jo en del tidspress, de skal behandle mange pasienter.

Nei, bivirkningene av antidepressiva forsvant aldri hos meg. Men det var ikke et kjedelig liv nei, det var jo ingen grenser for hvilke nye og forferdelige bivirkninger jeg kunne få av de diverse midlene. Noen fikk jeg som sagt angst av. Noen fikk jeg "myrekryb" av - har småkramper i kroppen som jeg ikke merker selv, og det har vist seg senere at jeg da reagerer ved å få enda mer av disse ved visse typer antidepressiva. Det var helt forferdelig. DEN uroen i kroppen, mens hodet var som bly. Noen fikk jeg allergisk reaksjon på. Husker en, det var den 2. antidepressiva jeg forsøkte (den første het Seroxat, tror jeg, og den fikk jeg angst av), den het Aurorix, den fikk jeg allergisk utslett av rundt øyene og på hendene og klødde og klødde. Så da fikk jeg "sosial-fobi" i tilegg, kunne jo ikke gå ut slik ;) Jeg har alltid hatt forsinket søvnfasesyndrom, men før var jeg slik at når jeg endelig sovnet, så sov jeg som en stein - du kunne rive ned huset rundt ørene på meg, og jeg hadde ikke merket en ting. Etter å ha brukt en antidepressiva, den eneste som jeg tvang meg til å bruke, for jeg ble skjelt ut for å ikke være normal, det måtte jo være noe galt med meg, for dette middelet virket på resten av Norges befolkning - så trasset jeg meg til å bruke det i det helt år. Det skulle jeg aldri ha gjort, for etter at jeg begynte med det, så begynte jeg å våkne etter at jeg hadde sovnet, og jeg har aldri sovet ordentlig etter at jeg brukte det middelet, selv om det er mange, mange år siden nå. Jeg har forsøkt ca 10 forskjellige, de aller fleste bare 3-4 uker pga alle bivirkningene. Jo, det er jo en som virket en stund, men den tok jeg ikke pga depresjon, men pga smertene i musklene, og det var Sarotex, men jeg måtte opp i 5 om kvelden før det virket litt avslappende, men etter ei stund reagerte kroppen voldsomt på denne også. Så ikke mer antidepressiva her, nei ;)

Jeg er også alltid kvalm (unntatt når jeg er ganske mett), og spesielt de første timene etter at jeg har våknet. Leser at mange som sliter med kvalme og tretthet mister matlysten. Jeg er omvendt. Det hjelper å spise. Men det blir jo like galt; om vi får i oss for lite eller for mye mat. Kunne de bare høre hva vi sier, de legene, men de vet kanskje ikke hva de skal gjøre? Du, jeg kom til å tenke på - kan man ikke få noe for kvalme hvis man er gravid? Kanskje vi kan få det?

Østrogenbehandlingen tar kanskje litt lenger tid før du merker det? Og så er det da at mange mener at kroppen kan bruke dette østrogenet, men ikke det progesteronet som er i samme tabletten, så da får vi for mye østrogen (egentlig litt merkelig, for jeg er veldig lav på prøvene på østrogen, men det hjelper uansett med progesteronkrem). Og hvis du er i en "vanlig" overgangsalder, så mener jo mange at problemet nettopp er for mye østrogen - altså ikke at får mangel av østrogen i overgangsalderen, men tvert imot, kroppen sender ut store doser av østrogen. Derfor er det noen som ikke tar østrogen, men soya-produkter i stedenfor, for å lette symptomene. Men så er det noen igjen som mener at soya kan påvirke hormonbalansen, og kan være ekstra skadelig for oss med stoffskifteproblemer.

Du store allverden. Det skal ikke være lett!!!

Men her inne har vi i alle fall hverandre til å trøste og tipse og forstå litt, jeg synes det hjelper en del det. Har vel aldri blitt møtt med særlig forståelse for det jeg sliter med. Så det er en lettelse at jeg slipper å "forsvare" meg her. Og at jeg blir trodd på mitt ord.

Jeg vet ikke hvornår jeg får Armour. Ringte jo til legekontoret dagen etter jeg hadde vært hos legen og ba dem si til ham at han måtte bestille det på registreringsfritak for meg. Det er ofte mye kluss på det legekontoret, så jeg blir ikke overrasket over om jeg må ringe og si det på nytt. Andre forteller tidligere i tråden her at det gikk fort bare de fikk bestilt. Men jeg håper det kommer snart, jeg er veldig sliten av å verke så mye, sove så dårlig, og når hodepinen har vart lenge og vel nå også pga varmen....

Gi meg styrke! Og Louise også! Vi trenger det ;) Og alle andre som sliter hardt.

Knus og kram

PS - må bare si... når du etterlyser et mirakel. Jeg opplevde progesteronkremen som et lite mirakel i seg selv. Ufattelig at litt krem kunne hjelpe en god del på de fæle marerittene f.eks. ;) Tenk om den kunne hjulpet for alt det andre også ;)

PSS - ohoi, jeg kan visst slett ikke holde kjeft ;) ;) Men altså, man mener at Liothyronin hjelper på psyken, så kanskje det hadde vært noe for deg å forsøke? Men jeg forstår at du har mye forskjellig å forholde deg til nå, så det er vanskelig å beslutte seg.