Hei.

Dette er også et brennende tema for meg! Klokken tikker og jeg synes "alle" er gravide eller planlegger å bli det rundt meg. Hyggelig det, men jeg vil også! Jeg har også Graves og går til endokrinolog på Aker. Jeg har også fått streng beskjed om å passe meg for å bli gravid, men siste besøk jeg hadde der sa også min endo at det kanskje ikke er så dumt med et svangerskap... Hun sa iallefall at "skulle det skje et uhell, så er ikke det noe farlig". Tror du jeg var glad!!! Hun ville imidlertid at jeg skulle bytte fra NeoM til Propyltiuracil fordi det vistnok passerer mindre gjennom morkaken til barnet. Og hun sa jeg måtte bruke medisinene en stund for å se hvordan min kropp reagerer på å bytte. Men glad for gode nyheten ble jeg!
Men som du også skriver... Man begynner å tenke.. Er der riktig av meg? Hvor stor risiko ER det egentlig? Tankene er mange, men som Anne Ma skriver.. Hadde alle tenkt i disse baner ville det ikke blitt mange barn her i verden.
Jeg tenker også at dersom kroppen er i ubalanse, så blir jeg ikke gravid. Det er naturens måte å ordne opp litt
Vi får tenke begge to.
Ønsker deg lykke til med baby planleggingen