for første gang på 11 år har jeg gått på tur, OPPOVER, frivillig
jeg fikk en kamerat til å følge meg opp og vi hadde en nydelig tur opp på Gygrestølen i dag.
solskinn og ingen vind.

riktignok truet hjertet med å hoppe ut av brystet på meg, og "astmapusten" truet med å ta overhånd i allefall til vi var halveis, men jeg er så stolt av meg selv

er det et stoffskiftesymptom? astmapust mener jeg??? blir tørr i halsen og piper...

det ble vesntlig bedre etter en times vandring faktisk, opp, opp, opp en stigning på 377 m.o.h (fra 110-477).

jeg skriver ikke dette for å få dere til å føle dere enda sykere aldså, bare for å faktisk gi dere litt håp. etter 10 år som Zombie lever jeg igjen, bare synd verden ikke stoppet og ventet på meg imens...

DET ER HÃ…P OM BEDRING!