Sitat Opprinnelig skrevet av jane
Heldig, du da -- jeg har også høyt stoffskifte, men er så gåen at jeg ikke har vært ute av huset på tre dager. Og når man bor i en murblokk midt i byen, og det er så varmt som nå, så skal gudene vite at det ikke er viljen det står seg på.

I dag dro jeg meg opp i halv tolv-tida (la meg halv ett i går, så det ble vel en 11 timers søvn igjen som vanlig), tok med meg et par brødskiver og en kaffekopp ut på verandaen, satt der og leste avisa til sola kom rundt og det ble altfor varmt, og siden har jeg bare sittet inne foran vifta og TVen. Orka ikke ut å handle, heller, så det ble Peppes-middag i dag...

Dvs. - "heldig", det mener jeg jo ikke. Jeg unner ingen å ha høyt stoffskifte, det er en - unnskyld språket - helvetes tilstand. Men det er jo i det minste tydelig at man reagerer veldig forskjellig...
sånn har jeg hatt det i 10 år, når jeg var lav...

mulig det naturlige for meg er å være litt hyper? er det en mulighet?
legen på Aker spurte meg om hvordan jeg hadde det med de grusomme prøvesvarene (T4 = 48),og når jeg sa at jeg hadde det topp, sa hun at det ikke var noe fare på ferde så lenge jeg følte meg bra
det er jo bra da.

Anisa: dette har vart i noen mnd nå... ikke dager...heldigvis.
det tok meg fleremnd før det faktisk gikk opp for meg at jeg følte meg bra.
tipper at kroppen var såpass reduseret at det var derfor det faktisk tok meg 3 år før jeg begynnte å føle meg anderledes etter at stoffskiftet snudde i 2003.
så gikk det minst et år før det gikk opp for meg at jeg var våken, hadde energi og tiltakslyst.... innen da hadde jeg allerded begynnt å gå ned noen kg. fra en machvekt på rundt 90 kg er jeg nå rett under 70
går turer, leker med ungene, "jobber" (selv om det er ubetalt da...), baker brød og kaker og er i strålende humør.

måtte dette vare evig, jeg følermeg UNG!