jeg er fullstendig enig med dere her, men en ting;
om et legemiddel skal kunne dokumenteres trengs det mer enn en spørreundersøkelse.

dokumentasjon i faglig sammenheng betyr gjerne dette:
*et stort anntall forsøkspersoner, helst flere 1000
*flere grupper i forsøket, i dette tilfellet kanskje 3; en som får levaxin, en som får Armour og en med plaseboprebarat (kontrollgruppe).
*studie overlang tid, helst minst et år. i dette tilfelle er det kanskje for lite...
*kvalitetssikring av forsøkspersonene for å sikre at alle har nogenlunde likt utgangspunkt.
*en metode for å lese av resultatet OBJEKTIVT... det er nok det vanskeligeste i dette tilfellet.
*beregninger av standardavvik og sannsynlighet osv... det er dette som er "resultatet" av en sånn forskning, aldså man kan annslå hvor stor sannsynligheten er for at hypotesen er rett eller feil... man får IKKE et JA eller NEI

dette må gjøres av noen som kan dette, fortrinnsvis forskende leger eller legestudenter. i etterkant får de gjerne publisert en artikkel om forskningen. det er disse allmennlegene leser og går ut ifra i pleien av våre lidelser i tillegg til de de lærer på legestudiet.

jeg tror problemet ligger i at vi har en kjedelig sykdom, en som ikke gir status å forske på fordi gåten er "løst" før... - tilsynelatende i alle fall...

for å få noen til å ville gjøre dette tror jeg vi bør dokumentere så godt vi kan (uvitenskapelig) og fremmlegge dette ved lobbyvirksomhet der det er sannsynlig at vi kan treffe på en aktuell forsker som kan intressere seg for emnet.