Var på Linedance-kurs i kveld.

Der var ei som fomlet veldig. Gikk stadig feil vei, det var ei pine å se på. Hun kikket på meg og flirte forfjamset.

"Du skal bare gjøre slik", sa jeg og smilte - og hadde da gitt henne et tips som gjorde at hun kunne klare seg hele veien igjennom.

"Åja", sa hun. "Og hvorfor var ikke du på oppvisningen?"
(Istedenfor å legge ut med en hel utredning om hvor ille jeg verker for tiden og ikke føler meg i form til noen oppvisning, for ikke å snakke om hvor forvirret jeg blir hvis jeg kommer i andre omgivelser, og da sikkert kommer til å gjøre alt feil.... Så grep jeg tak i noe en av de andre nettopp hadde sagt: "Huff så varmt det var på oppvisningen.")
Så jeg smilte og sa: "Nei, det var for varmt. Jeg får så vondt i hodet da (og dette er også 100% sant - får alltid vondt i hodet når det er varmt)."

Så nå hadde jeg vel sluppet unna?

Åneida. "Vondt i hodet", flirte hun. "Det er da ingen grunn til å ikke komme på oppvisning. Alle kan holde ut med vondt i hodet i 15 min." Så kikket hun seg megetsigende omkring for å se hvor mange andre hun kunne få medhold fra. Og jeg tenkte: ("Jo, 15 min du, men du kan jo forsøke med 15 år ++")

Jeg bare smilte og kikket en annen vei.

Så når hun fomlet seg videre i sin kråkedans og lette etter blikk å få støtte fra - vel, hun fant ikke mitt resten av den kvelden.

BOB BOB :evil:

(Back off bitch! - med forbehold om skrivefeil på en skikkelig hypo som har glemt utenlandsk.)