Sv: Lavt stoffskifte av/eller spiseforstyrrelse?

[isa1]

Er det da ok for oss som enkeltpersoner å bruke tid på det i dette forumet?

Mange som er her inne har jo komplekse symptomer, og selvsagt skal alle være velkomne til å stille spørsmål, men jeg har et slags spørsmål- kanskje et mer retorisk ett: hvis man jevnlig får spørsmål ang symptomer- og det er tydelig at disse symptomene er pga helt andre sykdommer - eks spiseforstyrrelser, er det da ok for oss som enkeltpersoner å bruke tid på det i dette forumet?

Altså, jeg sikter ikke til småprat og spørsmål som avogtil er på siden.

Uten å ville diskutere konkrete tilfeller så hender det jo at man får flere innlegg hvor det er tydelig at noe annet er problemet hvis dere skjønner - og jeg synes det er trist hvis våre svar, som jo er basert på stoffskifteproblematikk skal gi "unnskyldninger" til noen med eks, ja, alvorlige spiseproblemer.

Altså at når vi svarer, så blir det jo helt feil hvis det er en helt annen sykdom som er grobunn for alle disse symptomene.

Eks: "du bør ta mer medisiner hvis du er slapp" og så er egentlig svaret "du må spise". skjønner? Eeehh....ja, det ble jo et litt følsomt emne, men jeg bare prøver å få en bevissthet rundt hvilke forum man holder hvilke spørsmål til.

Og litt det at jeg har et par nære venner med spiseforstyrrelser og kanskje oppfatter enkelte innlegg som et helt annet spørsmål enn det som stilles.

Men med det sagt så er ikke min intensjon å få noen bort fra forumet, kanskje heller bare at jeg blir veldig skeptisk til hva som er bakgrunnen for å stille ulike spørsmål i noen veldig få tilfeller og om det er ok å bruke andres tid og energi på å svare på spørsmål når man kanskje ikke er helt ærlig om bakgrunnen sin..?

---

Edit / 23. maj 2010 av Admin

Vi har opprettet et nytt forum med overskriften "Lavt stoffskifte av spiseforstyrrelse". I den forbindelse har vi funnet igjen, og lest igjennom mange tråder, der brukere med spiseforstyrrelser har sporet av underveis med egne vinkler på problematikken. Vi har også sett tråder der nyinnmeldte trådstartere aldri oppnådde å få svar før tråden ble "borte" i spiseforstyrrelser.

Vi har også sett mange svar, gitt i beste mening og med utgangspunkt i alminnelig hypothyreose-bakgrunn, der svarene ble oppfattet feil fordi vedkommende med spiseforstyrrelse presset på for å få sin egen (trang til vekttap?) konfirmert av de øvrige. Gode råd her på forumet blir (mis)brukt til å vedlikeholde spiseforstyrrelsen... Les videre i innlegget #15

[nora]

Vel, jeg mener at det vil alltid finnes en del mennesker med mange spørsmål....

Ang. det som var spørsmålet, så hadde vedkommende ganske høy TSH og lav ft4, så det var klart en som hører til her mener jeg.

Jeg ser at på thyroid.about.com forumet så diskuterer de angst, depresjoner, flom, hurricane, blodprosent, leger man har dårlig erfaring med, jod, bra eller dårlig, sieterer sitater av Bush (som faller uheldig ut for Bush), vekt, stoffskifteprøver og doser og leger og at man flytter og altmulig. Det er oftere psykiske ting der.

Så det plager meg ikke, men kanskje andre synes det hører hjemme et annet sted.

nora

[Anne Ma]

Siden spiseforstyrrelser ofte har stoffskifte problemer som følge, må vi jo ønske dem velkommen her!

Men selvsagt er det er ømtåkig tema. Jeg kan finne det utrolig vanskelig å svare på en del ting på forumet. Men kanskje det jeg finner mest uroligende er vel alt pratet om dietter her og dietter der.. Ikke fordi det ikke bør snakkes om, men er dette rette forumet for det? Og veldig mange vil svare et stort JA på det.

Selv mener jeg egentlig at det ikke burde diskuteres i så stor utstrekning. Men, vi er et demokrati her inne og det må vi akseptere. Og selv om jeg mange ganger synes ting går over stokk og stein og ikke alltid er sunne, så er folk gamle nok til å passe seg selv. Kan ikke ta ansvar for det hverken du eller jeg..

Man kan ikke vite hvem som stiller spørsmålene før man har blitt kjent med de som bruker forumet skikkelig. Og da gir man råd ut fra sykdomsvinkel. Det er jo bare helt normalt det.

[Lilja]

Uff nå følte jeg at dette gjelder meg jeg . Jeg synes alle her på forumet er gode mennesker og jeg synes de kan så mye så om de ikke vil svare på det jeg spør om kan man la vær eller si til meg at jeg ikke hører hjemme her så vil jeg forlate stedet.

Jeg synes dere har hjulpet meg da jeg spør om det meste om ting jeg sliter med og om Lavt Stoffskifte og alt annet jeg lurer på men jeg skjønner dette ikke er et forum hvor man skal prate om Spiseforstyrrelsen men den er liksom der den og kan ikke bare glemme den. Men jeg vil jo vite mest mulig om mitt stoffskifte jeg da

Så takker for alle svar jeg har fått selv om jeg ikke hører hjemme her

[Stina]

Enig med det meste her - en sak har jo mange sider.

Og hvis de med spiseproblemer, så som Lilja ;), føler seg mer fortrolig med å snakke med oss her inne enn få andre, så er det kanskje bedre de snakker med oss enn ingen?

Likevel er jeg selv livredd for å få gjort vondt verre, og jeg har jo funnet ut av via sider/forum for spiseforstyrrelser at man ikke skal snakke vekt og slanking til de som lider av dette - det kan "trigge" dem til å vedlikeholde sykdommen sin. Så jeg synes da ikke man skal snakke direkte om disse tingene med de med spiseforstyrrelser, hvis en klarer å følge med på hvem som lider av det. Ellers har de jo tilgang til alt om slanking m.m. her inne, som er serdeles relevant for oss som sliter enormt med overvekt - ikke lett å hindre dem adgang til dette. Men som andre sier, så er de jo voksne og må ta ansvar selv.

Men, men, her er mange folk som bryr seg om andre, så det viktigste er kanskje å ha noen å snakke med? Men vi kunne kanskje alle være flinkere til å legge temaer i rette kategorier her inne i forumet. Det er jo ikke alt som hører til under Lavt stoffskifte, selv om man lider av lavt stoffskifte. Samt ha gode og forklarende tema-overskrifter så en kan se om innholdet er noe som er relevant/interessant for andre å lese.

[Anne Ma]

Lilja

Jeg tror ikke dette var rettet mot en person! Men heller blir tatt opp fordi det er flere som sliter med diverse spiseforstyrrelser. Det er viktig å diskutere slikt, også på forumet

Jeg tror IKKE på å skyve noen unna. Når det kommer til spiseforstyrrelser, så er sjansen for å råke skikkelig galt ut her ganske liten. Forumet er rimelig oversiktlig og de fleste er jo åpne om sine tilleggslidelser. Dermed passer vi jo på hverandre på de fleste ting. Vil folk som lider av slike lidelser ha informasjon eller unnskyldninger til å fortsette så finnes det nok "bedre" steder enn forumet vårt. Så jeg tror ikke folk her inne bør tenke at de ikke kan svare på spørsmål. Men det er jo lov å tenke seg om når en har funnet ut at det er noen som sliter med slike ting

Jeg er veldig enig med Stina, at kanskje noen temaer burde ligge under noe annet enn lavt stoffskifte?? Hvor det kan være en moderator som følger nøye med.

[isa1]

Ja, det var jo ikke rettet mot noen personer, og jeg vil heller ikke at noen skal ut. Men, akkurat når det gjelder spiseforstyrrelser så kan det være utrolig mye fornektelse, og da lurer jeg litt på om man tåler å få et ærlig svar?

Jeg har jo veldig lyst å svare at "ta tak i spiseproblemet og ikke bivirkningene", men det skrevne ord kan jo ofte mistolkes litt og det er jo kjedelig det og, og hvis det er noen som mistolker så er det gjerne personer som er i den dårlige fasen av sitt spiseproblem/psykisk lidelse.

Det med moderators rolle er sikkert viktig uansett. Selv har jeg postet vektspørsmål, og dette burde sikkert gått under kosthold, men vekt i seg selv er relatert. Et eksempel på noe som ville vært ikke relatert kunne vært "legger jeg på meg av tannkrem" f.eks som tydelig handler om en vrangforestilling.

De aller fleste postingene her handler jo om ulike symptomer som mange har, og da er det jo relatert, men jeg synes kanskje at moderator i større grad kan blande seg litt inn og be folk holde litt stø kurs generelt.

Ellers vil jeg jo bare si at grunnen til at jeg sikkert er ekstra oppmerksom er fordi jeg i åååårevis har blitt "manipulert" av venner med spiseproblemer - (løgn etter løgn for å unngå situasjoner med mat, finne unnskyldninger til å trene sykelig mye, avtalebrudd pga spisingen osv) og det hjalp iallefall ikke å late som ingenting, og da blir jeg litt oppgitt når jeg ser litt av det samme her, og andre steder av og til.

[nora]

ellers vil jeg jo bare si at grunnen til at jeg sikkert er ekstra oppmerksom er fordi jeg i åååårevis har blitt "manipulert" av venner med spiseproblemer - (løgn etter løgn for å unngå situasjoner med mat, finne unnskyldninger til å trene sykelig mye, avtalebrudd pga spisingen osv) og det hjalp iallefall ikke å late som ingenting, og da blir jeg litt oppgitt

Skjønner hvor du vil hen. Men samtidig vil jeg si at jeg har ikke (heldigvis) mye erfaring med dette problemet. Vil gjerne lære littegrann om fallgrubene.

Altså, hva kan de finne på og hva må vi være obs på. Jeg er også klar over at det kan være normalutseende mennesker som har store problemer med bulimi, ikke bare de tynne. Har vært borti en, men vedkommende fikk hjelp med NLP.

Jeg har lest Peggy St.Claude's bok og et par norske bøker, bl. a. Gal-jeg (hvor hun skriver at de pleier å lyve og så videre) Hun er vel blitt litt bedre nå?

Jeg har ingen stemme i hodet som sier noe som helst. De med spiseforstyrrelser samt noen til har en stemme som sier at de må gjøre sånn eller sånn eller at de er tykke eller noe. De er ikke schizofrene.

Les boka til Peggy St.claude. Hun skriver at de ville redde verden, men når det ikke gikk så kommer stemmen og de får spiseforstyrrelser istedenfor. Princess Di drev jo med veldedighet. Typisk. Eneste som hjelper er at vedkommende slutter å høre på stemmen. Ifølge Peggy St Claude.

nora

[baremei]

Jeg har ingen stemme i hodet som sier noe som helst. De med spiseforstyrrelser samt noen til har en stemme som sier at de må gjøre sånn eller sånn eller at de er tykke eller noe. De er ikke schizofrene.

Les boka til Peggy St.claude Hun skrivera t de ville redde verden men når det ikke gikk så kommer stemmen og de får spiseforstyrrelser istedenfor. Princess Di drev jo med veldedighet. Typisk. Eneste som hjelper er at vedkommende slutter å høre på stemmen. Ifølge Peggy St Claude.

I mitt hode ble dette skikkelig "alternativt". Ganske søkt, faktisk.

Og at prinsesse Di drev med veldedighet er vel nesten en selvfølge - det er jo noe av det prinsesser gjør. Akkurat som vår egen.

[nora]

Jeg har spurt noen, og de hadde den stemmen. Men det beviser jo ikke noe.
Noe offiselt om spiseforstyrrelser (Reernæringssyndrom): http://www.endokrinologi.no/index.ph...highlight=true