Joda, du har rett. Jeg glemmer at folk ikke kan se i hodet mitt at jeg mener man alltid bør snakke med legen sin.

Men det er helt riktig - det må man gjøre!

En annen ting, hvis man bestemmer seg for noe sånt, er at det kanskje hadde vært lurt å prøve å få sjekket noen referanser først - at behandleren har kunnskap om anorexia og har behandlet det før, med hell. Det finnes kvakksalvere i fleng der ute, og man skal være pirkete så man unngår dem.

Men ren NLP-behandling hos en med kvalifikasjonene i orden mener jeg fremdeles kan være lurt, det har ingenting med tradisjonell psykiatri å gjøre, men man er fokusert på hvor man ønsker å gå, ikke hva som har vært. Og man tar en ting om gangen og diskuterer seg frem til en løsning. Jeg synes det handler mer om å få hjelp til å tenke høyt, til å sette ting på den plassen de hører hjemme.

Og siden Lilja sliter såpass som hun gjør mener jeg også at det kan være verdt et forsøk, når den hjelpen hun får pr idag ikke er videre nyttig.

Når en ting ikke virker går man videre og leter etter noe annet. Eller avfinner seg med tingenes tilstand. Men det er vel ikke noen god løsning i dette tilfellet?

Og igjen: man må tenke selv. Nøye.