Jeg mener ikke at man skal være overlegen eller noe sånt, og slett ikke å si at man må skjerpe seg. Så langt derifra.

Men det går fint an å være både ydmyk, respektfull og forståelsesfull samtidig som man ikke finner seg i vås - mer det jeg mener.

Akkurat som en som skal slutte å røyke, drikke, hva som helst, man finner på de utroligste unnskyldninger for bare en røyk, festrøyk, bare en drink i godt selskap osv. Og som gjør at man uvegerlig sprekker. En dårlig sammenligning, jeg vet det, men jeg fant ingen andre i farta.

Trenden er i ferd med å snu, men det har jo lenge vært slik at folk med problemer har blitt forstått nesten ihjel, uten at det blir stilt noen form for krav eller forventninger. Forståelse skal man ha, men på et gitt tidspunkt må man begynne å gjøre noe også, enten alene eller sammen med andre.