Sitat Opprinnelig skrevet av baremei
Tusen takk, Godis. Tøft av deg å skrive som du gjør, og jeg kan bare ønske deg lykke til videre.

Du bekrefter jo bare antakelsen om at dette er ikke til å leke med for amatører.

Hva med en annen antakelse, om du vil? Trengs det flere som gir dere en tøff melding når det trengs, heller enn å pjuske og forstå i det uendelige?

Har en viss erfaring med en annen lidelse som krever at noen er tøffe (og forståelsesfulle, selvsagt), og hvor ingenting annet nytter. Altså at klar tale uten omsvøp kanskje får folk til å gjemme seg bort en stund, men så kommer de tilbake for mer. Fordi alle andre bare forstår seg ihjel, også kommer man ingen vei. Slutt på drittpraten, med andre ord.... 8)

Det er nok veldig forskjellig det, noen vil kanskje ha nytte av det.
Tror nok alle trenger et "spark bak" i blant.

For meg er bare det vondt. Jeg trenger forståelse og ydmykhet.
Det er for mye tøffe ting som er skjedd som jeg ikke har bearbeidet. Har ofte opp igjennom livet fått høre at jeg må ta meg sammen osv. Det har bare gjort at jeg har blitt verre i forhold til maten og depresjonen.

Tror det er lett for "normale" folk å tenke at det bare er å ta seg sammen. Spise når en er sulten og stoppe når en er mett...
MEN det sitter så innmari mye dypere enn det...hadde det vært så enkelt hadde ikke folk dødd av denne sykdommen. Da hadde det heller ikke vært 1-2 års ventetid for å komme til behandling for sf.

I mitt tilfelle er det best å bli møtt med ydmykhet.

Når noen sier "jeg ser du har det vondt, jeg bryr meg" det betyr så enormt mye. Ikke mer som skal til.

Kan bare snakke på vegne av meg selv, litt viktig å poengtere det synes jeg.

Kan jeg spørre hvilken lidelese du tenker på? Trenger ikke svare altså.