Takk, Tussa. Det er ikke vondt ment, men jeg tror kanskje Lilja gjør vondt verre for seg selv ved å stille bestemte spørsmål, og jeg synes etterhvert at de fleste spørsmålene peker i retning av at hensikten er enda mer vekttap. Korriger meg hvis jeg tar feil, Lilja, men

Anorexia er slett ikke til å spøke med, og jeg har undersøkt litt rundt det. At stoffskiftet må på plass er helt sikkert, på den annen side blir det en nesten umulig oppgave så lenge den andre sykdommen er så aggressiv.

Tar du imot den hjelpen du får, Lilja? Får du nok hjelp? Hvis ikke, hva slags hjelp vil du egentlig ha? Er du helt ærlig med behandlerne dine? Forteller du f.eks. legen hvor mye du egentlig trener, spesielt når han ber deg trene mer? Og hvor mye eller lite du spiser og drikker?
Det er helt umulig for noen å hjelpe deg hvis du ikke er ærlig, og hvis du virkelig vil ut av dette bør du gå helhjertet inn for oppgaven og si til deg selv at nok er nok. Jeg synes du bør lese innleggene fra Stina et par ganger til - med lupe. Og ta dem til deg.

Jeg har oppriktig vondt av deg, samtidig som jeg synes du må ta et grepa tak på deg selv. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du har egentlig ikke noe valg. Du vet hva alternativet er?