Jeg hadde selv en hard barndom, hvor hele samfunnet jeg vokste oppi mobbet meg med et hederlig unntak av min nærmeste familie. Og akkurat som med deg er det denne "hardheten" som har holdt meg på bena psykisk og fysisk gjennom i hvertfall 10 år med ubehandlet Graves hypothyreose.
Jeg har vært deprimert i mitt liv, men aldri mistet taket om meg eller min virkelighet. Det er derfor jeg med slik tyngde kan si at jeg ikke er deprimert når jeg er dårlig av stoffskiftet. Jeg vet forskjellen, og da betyr ikke legers mening mye Jeg lever etter prinsippet at det som ikke knekker deg gjør deg sterkere.

Men det du har gjort er beundringsverdig uansett. Det er ikke mange som klarer å "programmere" seg selv til slikt.