kanskje det kom ut litt feil det der ja.. jeg har tatt stilling til hva jeg vil eller rettere sagt kroppen min har tatt den stillingen..hadde jeg bestemt hadde jeg selvsagt jobbet og kozt meg værre enn værst,for da hadde jeg ikke vært syk..
jeg har sagt hva jeg vil og hvordan jeg har det, og lagt lista for dem ut fra det...men må allikevel finne meg i at jeg må prøves og testes i hytt og pine for at de skal tro det...eller er det noe jeg ikke har forstått?i så fall trenger jeg da å få tilbakemelding på det...fint at du spør syns jeg liker å få innspill og andre tanker omkring dette her for det er ikke enkelt... neida,jeg sitter ikke hjemme og ikke tør å si fra..den tiden er det slutt på for lenge siden...for det er mitt liv og jeg som skal leve det ut fra mine forutsetninger pga. sykdommen.. om jeg har krefter?det er ikke sikkert, men jeg har viljen
kan forklare dette litt mer vettugt da...jeg har vært på skolen i 3 år,har prøvd å bli omsorgsarbeider,trumfa igjennom at jeg ville ha skolen igjennom NKI da jeg der ikke var avhening av å sitte i en skolesituasjon,for det hadde jeg ikke klart da jeg startet på dette her..helst så aetat den gangen at jeg skulle ta det igjennom opus som det heter og pusha på meg med det ,men jeg satte stivfoten ned og sa nei!!!

enda på visa er at jeg ikke klarte å gjennomføre det jeg hadde satt meg fore,da jeg ei lang periode nå,siden mai,ikke tåler å øke dosen så jeg får litt mindre bomull i hodet mitt
eksamen?gikk den veien høna sparker for å si det sånn..
så siden juli har jeg vært i tenkeboksen og kommet fram til at det beste for meg er å jobbe ca. halvparten og så bruke resten på å ta meg inn igjen og være sånn noenlunde med...
men jeg har ikke gitt opp håpet om å ta den forbarska eksamen en gang da...ler..optimist er jeg uansett...