Jeg vet jammen meg ikke svarene på alt, Lilja, men akkurat nå så føler/tror jeg at du må velge deg ut et menneske eller to, hva enten det er psykolog eller et vanlig medmenneske - som du vil velge å stole på og la dine bekymringer få utløp hos. Ingen kan jo hjelpe deg hvis du ikke meddeler dem hva som er galt. Selv om man er psykolog eller hva som helst, så er man jo ikke tankeleser.

Akkurat nå synes jeg synd både på deg og på de som forsøke å hjelpe deg. Hvis du ikke åpner deg for dem, kan de ikke nå inn til deg. Jeg kan bare ikke se det anderledes nå. Og da får du jo ikke hjelp. Og det er veldig fortvilende for dem som forsøker å hjelpe deg.

Men du må også huske på at ingen er ufeilbare. Når/hvis du velger å stole på noen og lar alt komme ut, så kan jo folk få sagt noe som ikke faller helt i smak hos deg, forsnakke seg, kanskje ikke forstå i første omgang... Men det betyr ikke at de dermed har sviktet deg. De prøver, og du prøver, og det kan ta tid å nå hverandre.

Du får jo også veldig mange gode tilbakemeldinger her inne. Håper du tar det inn over deg, folk her er veldig omtenksomme, og det varmer på en tung dag.

Og så vil jeg si deg at jeg så et program om noe ang anoreksia her om dagen. Der kom det fram at man måtte ha noe fett på kroppen for at hormonproduksjonen i kroppen skulle fungere. Får du i deg den maten du skal ha? Det er det bare du som vet.

Og det er bare du som vet hva som virkelig nager deg og plager deg. Jeg håper virkelig at du får hjelp for dette en dag - helst en dag snart. Men husk at det vil være et sarmbeid/en dialog med deg og din terapeut.

Ang økning eller ikke i Levaxin-dosen kan jeg ikke råde deg. Men jeg mente at du la ut dine prøvesvar for ikke så lenge siden? Fikk du ikke tilbakemeldinger på dette da? Er ikke så dreven i dette at jeg ønsker å råde deg. Men jeg vet jo at man må være tålmodig etter doseendring, og hvis det ikke hjelper, så får noen effekt av Liothyronin eller Armour, så det er jo noe du da evt kan undersøke med tid og stunder - om du ønsker.

Husk alltid på at du bestemmer over deg selv, Lilja.

Og så kan jeg heller ikke få understreket nok verdien av å hjelpe andre mennesker eller dyr. Da blir man tvunget ut av det å bare konsentrere seg om sin egen elendighet. Men det er ikke sikkert det virker helt med en gang, man må holde på litt før det vonde slipper taket litt. Og så det å komme seg ut i naturen, det kan være balsam for kropp og sjel.

Og lykke til ;)

(Og så ser jeg at cathrin og madonna har vært å lagt fra seg mange gode visdomsord.)