Livet er aldri kjedelig dere

Kom til legekontoret i dag fordi jeg skulle være med min sønn som har forhøyet TPO.

Ville da selvfølgelig ha utskrift av prøvesvarene mine fra 13.06.06. Da hadde jeg vel gått på øket Levaxin 150 µg om dagen i ca 8 uker. (Hadde ikke begynt på Liothyronin da - det gjorde jeg 2 dager senere.) Forklarte at jeg hadde ringt ei ukes tid etter siste time hos legen, men de hadde ikke hatt tid til å lese opp resultatene for meg, og de ville sende dem. Hadde ikke mottatt noe. Kunne jeg være så snill å få en utskrift?

Hmpf.. joda, kunne vel det. Etter litt sukking og oi-ing, så fikk jeg utskriften.

Gikk for å se på den, selv om jeg ikke regnet å forstå for mye ;) Men i alle dager, her var jo bare verdiene - hvor var referanseområdene?

Gikk tilbake og spurte om jeg kunne få med referanserområdene. Men det kunne jeg ikke, det var ikke nødvendig. Jo, sa jeg. Har hørt at ulike laboratorier kan operere med ulike referanserområder. Nei, det kunne de i alle fall ikke. Var jo bortimot det dummeste hun hadde hørt. Hun hadde t.o.m. jobbet i Italia hvor de hadde samme referanserområder. Hun trodde det måtte være en EU-standard eller Europeisk standard. Hvor hadde jeg hørt sånn noe tull?

Eh, øh, jo fra noen jeg snakker med på nettet. Ei gruppe, et forum. (Begynte her å bli temmelig forvirret.) Selv mente jeg å ha sett ulike referanserverdier for Anti-TPO. (Fant fram et ark hvor jeg hadde skrevet ut referanseverdier på Anti-TPO. Pføy - trengte ikke hun å se, for datteren hennes var LEGE så det så!)

Men uansett, hvor er blodprøvene mine sendt? Ja, hvorfor jeg ville vite det? Jo, fordi da kan jeg kanskje kontakte dem direkte og få referanserverdiene av dem.

Nei, for noe tull. Nei, nå skulle jeg heller få dem. Men det var best at jeg passet godt på dem, for det var eneste gang hun kom til å gidde å skrive dem, og så skrev hun dem altså manuelt på arket.

Men det var vel likevel ingen vits i, for jeg skjønte vel ikke mye av dette? Neei Men jeg spør de på nettet. Ja, og hva det var for slags folk da? Jo, det er disse på dette forumet da. Det var vel bortimot det verste hun hadde hørt. Det var det verste at folk begynte å snoke og rote rundt i sin egen sykdom.

På dette tidspunkt var jeg begynte å bli passe irritert. Nei, sa jeg, det verste er å blitt proppet full av antidepressiva til en gir helt opp.

Igjen: Jeg kunne ikke tro mine egne ører. For ikke å snakke om at det var flaut med venterommet halv-fullt av folk. Drittkjerring! Og så surrete i hodet - jeg som liksom skulle inn og være en støtte for sønnen min.

PS Kan noen hjelpe meg å finne bevis for ulike referanseområdet i Norge? Hun burde jammen få sett det sort på hvitt - den kjærringa!!!