Marianne

Jeg tror at hele samfunnet er blitt veldig kroppsfiksert, og det er egentlig en skam, for det er noen veldig få skjønnheter, resten er mer eller mindre pene. Men uansett, så glemmer vi mer og mer å se på innholdet i en person fordi vi alle blir preget av omverdenen og dermed ser med samfunnets briller. Det er synd. Og de av oss som ikke liker det så godt, må kjempe imot så godt vi kan.

Den sosiale vrien? Hm... Har alltid oppfattet det som om det var noen veldig flinke, flotte og greie holdninger her inne jeg. Men jeg er jo da heller ikke særlig våken. Og jeg er dessverre så hypo at jeg ikke klarer å skille så veldig mellom historiene. Av og til går det bra, men så: Hvem var nå hvem igjen? Men det er ikke så farlig, for jeg liker alle sammen.

Og så regnet jeg slett ikke med at din mor var et dårlig menneske. Bare uvitende eller litt tankeløs (og det er vi jo alle til tider i ulike situasjoner). Og vi foreldre reagerer noen ganger på feil måte. F.eks. kan vi kjefte når vi egentlig er redde for hva barna driver på med, istedenfor å sette oss ned å snakke ut med dem. Ja, det er jo ikke sikkert at barna vil snakke heller. Så da blir det ofte formaninger og bla, bla, bla. Jeg er visst slem til det, i alle fall.

Lykke til videre, vennen. Og også til Anne Ma som er så søt og snill som det går an å få blitt. En varm klem til dere begge