Til Marianne

(Orket endelig å lese litt igjennom tråden her.)

Heldig er den gutten som klarer å få tak i deg, og er det en som bare er fokusert på kroppen din, er han ingenting å ha. (Hvor lang tid tror du det går før han f.eks. er skallet og har øl-vom?) IKKE KAST PERLER FOR SVIN

Og jeg er veldig enig i at det er dumt at andre ikke kan se på oss denne sykdommen, selv om jeg ser enormt mange ting utenpå.

Det er så forferdelig å bli møtt med holdninger som med din mor. De nærmeste skulle liksom vært der for oss, men istedenfor legger de stein til byrden med ekstremt sårende og uvettige utalelser.

Jeg synes ofte at det verste med å være syk, er andre folks holdinger og uforstand og mistro m.m.

Men det er derfor så bra at vi har hverandre her inne - at vi forstår ulike aspekter hos hverandre og viser tålmodighet og forståelse (selv om vi av og til også kan misforstå eller være litt for brå i uttalelsene).

Marianne, du er så søt og skjønn ei jente at jeg rett og slett har lyst til å adoptere deg. Og hvis gutta ikke behandler deg ordentlig, så skal jeg komme og ta dem et tak!