Takk for støtte...

Har lest litt om binyrebarken og alt mulig annet nå... Kjenner meg igjen i så mye av det...

Måtte ta meg en 3 dagers nå (første på 3 år) og går i ferie fra torsdag. Det vil si at det nå er 3 uker til jeg skal jobbe igjen.

Heldigvis jobber jeg bare 50% og kun annen hver uke så jeg får litt tid til å hente meg inn hvis det er stress på jobben. (jobber som alarmvekter med hjemmeberedskap). Nå i det siste har jeg hørt lyden av PDA (maskinen jeg får alarmer på) selv når jeg har fri. "Nytt alarmoppdrag" hører jeg nesten hver gang det begynner å bli litt stille rundt meg. (Begynner jeg å bli gal?)

Jeg skjønner at jeg må få ut fingeren. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull lege som faktisk har tatt seg tid til å forklare litt om T4 og TSH for at jeg selv skulle kunne skjønne hva som skjedde.
Problemet er bare å få time hos han innen rimelig tid.
Tror jeg får snakke med legekontoret og få en akutt-time... Tror ikke jeg orker å gå så veldig mye lenger med dette nå....

Har til og med blitt skeptisk til å kjøre bil lenger enn 30 minutter hjemmefra ettersom jeg stadig blir veldig trøtt. Kjørte fra Moss til Halden her om dagen og holdt på å sovne flere ganger.
Sitter foran data-skjermen og sovner i stolen daglig...

Er i alle fall veldig glad for at det finnes et slikt forum hvor man kan få tømt hjertet for litt frustrasjon og se at man ikke er alene i verden med disse problemene.

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...

Så takk til dere som støtter meg, det trenger jeg virkelig nå...