Kjempe enig i det som blir sagt her, jenter.

Vil bare føye til en ting (ikke le) og det er at hos meg kommer gjerne denne irritasjonen som går utover folk og fe rundt meg etter at jeg har spist usunn mat, feks. sjokoladekake og sånt. Jeg tror dette henger sammen med at jeg er vant med å ha en slank og fast kropp, men med hypothyreosen kom også en lavere forbrenning, som mange av dere er kjent med. Når det oppstår situasjoner hvor jeg ikke har fått trent, eller iallfall gått tur på mer enn tre dager, blir jeg frustrert og grinete. Ikke sykelig altså, men jeg blir misfornøyd med egen innsats, plages av dårlig samv. og ser mørkt på det meste..

Jeg tror i grunnen ikke dette er noe de fleste av dere vil kjenne dere igjen i, men ville bare fortelle hvordan jeg har det..

Skal sies at jeg er ung og singel, og det er sommer og strandliv.. så kanskje ikke rart om jeg henger meg litt ekstra opp i dette med vekta og bekymrer meg nok litt mer enn jeg hadde gjort hvis jeg hadde hatt mann og barn etc. Et annet viktig poeng er at de gutter jeg har møtt og hatt noe å gjøre med etter at jeg ble syk, har jeg aldri fortalt noe om stoffskifteproblemene.. og dermed settes det jo like krav til meg som det ville blitt gjort til ei hvilken som helst anna (frisk) jente.

Ellers tror jeg ikke jeg oppleves som så veldig sur og sånt, sånn til daglig, men jeg merker at venninnene mine mangler fullstendig forståelse for at jeg ikke alltid orker å bli med dem på shopping/kafe/kino etc., til tross for at jeg har fortalt dem om sykdommen.. tror liksom ikke det synker inn.