Til Evitikka

Hei, hei

Jeg tror det er viktig å sammenligne seg med friske jevnaldrende. Da kommer det ganske godt fram at vi mange av oss kommer til kort - både når det gjelder jobb og fritidsaktiviteter. Og det er ikke på grunn av at vi er late. Jeg tror vi har det best når vi lever livet i et lavere tempo enn det som er vanlig. Og at vi sørger for å ha et par-tre pusterom pr dag der vi bare kan gjøre det vi føler for - sove, ligge på sofaen uten at noen maser på oss, ta en halvtimes strekk i pauserommet.....Jeg klarer mer om jeg deler opp dagen min i økter med pauser innimellom. Og det er viktig å ikke slurve med maten... Spis sunt, nok og til faste tider.
Jeg skjønner godt at du er spent på hvordan arbeidslivet blir. Jeg er litt i samme situasjon selv. Ordentlig skummelt - og mange bekymringer. En vil jo helst klare seg selv... og tjene nok til livets opphold.
Men jeg tror det er viktig å bestemme seg for hvor mye det er riktig for en å jobbe. Kanskje føler du på at du ikke klarer mer enn 50% - eller at du er usikker på hvor mye du klarer. Tror det er lurt å legge lista lavt - så blir det en positiv overraskelse både for deg selv og arbeidsgiver om du klarer mer etter hvert. Jeg tror det kan bli en fryktelig nederlagsfølelse dersom en får seg en 100% jobb - og så innser etter hvert at en ikke klarer det. Da er det bedre å få seg en 50% jobb - og så innse at en kanskje klarer 80% etter en stund. Det er også viktig for det mentale - at en er sikker på at en klarer det en lover - ellers blir jobben lett bare stress. Det er mange ordninger for sånne som oss. Aetat kan gi lønnsmidler slik at du kan få teste ut arbeidslivet - og det går an å søke om midlertidig uførhet i f.eks 50%. Jeg ville ha vært ærlig overfor arbeidsgiver - og sagt at livssituasjonen er slik at du ønsker å jobbe redusert ??- sagt litt kort om sykehistorien din (men husk du er på intervju for å vise at du kan gjøre jobben - og ikke for å fortelle alt om hypothyreose- har gått i den fella selv). Men først må en jo få seg et intervju - og det er kanskje den største utfordringen?? Bruk kontaktnettet ditt - ta kontakt med gamle arbeidsgivere- en har mye igjen for å vise initiativ (noe som av og til sitter litt langt inne hos oss hypothyreote ) Og en annen ting: når du har taklet det å bli syk og kommet deg igjennom et slikt løp som du har vært igjennom - så sier faktisk det ikke så lite - da ser jeg ikke bort fra at du klarer å finne deg en jobb heller Du er i alle fall vant til å takle tøffe utfordringer.....

Lykke til,
ønsker deg alt godt.