Yvette

Og det mest av alt fordi jeg ikke kunne forstå hva du fablet om!!!!
Men det er greit det, skal slippe an fri, hvis det kan glede deg. Men da er du vel klar over at den kommer til å gjøre sånn: Så nå hviler ansvarbyrden for dette på deg.

Men tusen takk for din vakre ord til sist. De varmet. Men jeg er fryktelig, fryktelig redd for at jeg sier noe dumt og av og til noe kvast - ikke bare av og til, men ofte. Og hvis jeg da kommer til å såre noen, så ber jeg om unnskyldning for det.

Søte Lilja
Det høres ut som en kjempekoselig helg du har hatt. Det gleder meg.

Når det gjelder det med dyr, så ikke gi opp. Kanskje du må vente litt før du finner noe. En ide: Hadde det vært mulig å lage en organisasjon for folk som er interessert i å hjelpe hjemløse dyr og så kontakte dyrevernorganisasjoner. Da kan vi skrive oss opp med navn og adresse og hva vi kunne tenke oss å hjelpe til med. Så kan de kontakte oss når de trenger hjelp. Kanskje det går litt tregt i starten, men med alle dyrene som trenger hjelp, så kunne det kanskje ta seg opp etterhvert? Hva mener dere andre?

Når det gjelder lappen: Jeg var 30 år, nærsynt, hypernervøs og hadde kronisk hodepine når jeg tok lappen. Jeg kjørte som ei rau. Var ikke vant til å lese skilter og trafikkbildet (og ikke så jeg det heller så nærsynt som jeg var). Men jeg hadde en så bedagelig kjøreskolelærer som la ut om ekskona og de forbaskede barnbidragene og beroliget nervevraket med alt gikk så bra så. (Tror ikke han fulgte særlig med på hva jeg holdt på med, men bra for meg at han var så rolig.) Og jeg skalv, så nervøs var jeg. Ikke forstår jeg at han ikke så hvor nærsynt jeg var heller. Og så er jeg høyre/venstre blind. Uff, det var grusomt. Når jeg så skulle kjøre opp, så tenkte jeg at dette kommer aldri til å gå bra. Men det gjorde det! Fikk bare et par små anmerkninger. Med lappen i hånda gikk jeg skjelvende hen til kjøreskolelæreren og sa at de var gale som hadde utstyrt meg med denne, for jeg kunne jo overhodet ikke kjøre. Nei, nei, sa han. Nå har du lært det grunnleggende. Nå skal du ta bilen og kjøre på litt øde veier, så skal du øve deg til du blir fortrolig. Han insisterte t.o.m. på at jeg kom til å bli en bra sjåfør. Kan jo opplyse at noe av det første jeg gjorde var å få meg briller, og jeg har klart meg veldig bra.

Så da kan jeg ikke annet enn å si: Når de utstyrte meg med lappen, så er det HÃ…P FOR ALLE, Lilja, så bare kjør på du. Jeg er sikker på at du vil klare det. Husk at i kjøreskolebilen så har læreren ekstra sett med bremser og kløtsj, og de har ansvaret - ikke du! Og så er det veldig, veldig GØY når man kjenner fremskrittene!

Go for it, girl!