Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

[smgj]

Jaja - så har kollegaen min (mann, 60, slank, tidligere svært aktiv - les: birken & grenserittet samme år, diagnostisert hashimoto's, behandlet med levaxin og muligens litt lio - usikker der) hatt det besøket hos endokrinologen som han hadde sånn håp til. Dessverre med et altfor velkjent utfall: "prøvene sier at du er velbehandlet - vi har ikke mer å tilby."
Fra fastlegen har han fått resept på antidepressiva.

Til meg forteller han om (tidligere)perioder med tanker om at "der kunne det være en fin plass å kjøre ut" før tankene på kona og barnebarna fikk han på bedre tanker. Dette får jeg fortalt fra en mann som knapt nok utleverer en liten "fres opp" med kona ellers. Og han forteller om den treningen sammen med treningskameratene han ikke orker - og jeg leser mellom linjene det velkjente kvadet om økende isolasjon.

Det er hjerteskjærende. Og jeg blir forbannet - og må bare lufte tristesse og maktesløshet. Dessverre er det også en mann i en generasjon som stoler på legene.

Jeg forsøker å så, og å vanne det frøet jeg kanskje har fått i jorda. Men jeg vet så altfor godt hvilken maktesløshet jeg har å kjempe mot... i tillegg til legetiltroen. Jeg forsøker å fortelle ... at de tunge tankene ikke slapp taket før jeg ble bedre - han kjenner min historie, kanskje kan det gi håp. Men funderer på om jeg kan gjøre noe mer. Dette er en mann som kan ha 30 år i vigør foran seg sammen med sin kjære kone.

Selv har jeg det bra. Har kuttet siste rest levaxin og går nå på 125 + ca15mg erfa daglig. Har det bra med det - det vet jeg på "luntelengde" og tiltakslyst.

[Bellis]

Har du noen som helst mulighet for å påvirke ham slik at han får en time hos Lynx? Det er noe ventetid der nå (og feriestengt t.o.m 19. juli), men han kan sette seg på venteliste for avbestillingstime. Hvis han er for tiltaksløs, så kan du kanskje tilby deg å bestille for ham?
Han vil få god oppfølging der, bedre enn endoen og fastlegen hans har tilbudt fram til nå. Det beste vil være om han venter med antidepressiva til han har vært hos Lynx - da slipper han kanskje å starte med de i det hele tatt...

[smgj]

Tusen takk... jeg skal maile litt rundt!

[Anisa]

Jeg forsøker å så, og å vanne det frøet jeg kanskje har fått i jorda. Men jeg vet så altfor godt hvilken maktesløshet jeg har å kjempe mot... i tillegg til legetiltroen. Jeg forsøker å fortelle ... at de tunge tankene ikke slapp taket før jeg ble bedre - han kjenner min historie, kanskje kan det gi håp. Men funderer på om jeg kan gjøre noe mer. Dette er en mann som kan ha 30 år i vigør foran seg sammen med sin kjære kone.

Hvordan har hans kone det? Forstår hun alvoren?

Mon han evt. kunne identificere sig med problemet nemmere, hvis han mødtes med, eller besøgte en anden, jævnaldrende mand, der har været igennem det samme situation, samme diagnose, men traf andre beslutninger i sin tid, og har fået meget af livet tilbage, takket være det?

Jeg kender til en mand som måske kunne overtales til at hjælpe... Hører i hvert fald ofte, at mænd er mere lydhøre over for andre mænd, når først isen er brudt.

Du er bare et DEJLIGT menneske, smgj.

[smgj]

Jeg kjenner ikke konen hans så godt. Han har gitt inntrykk av henne som et forsiktig menneske, men jeg vet ikke i hvor stor grad det er tilfelle eller ikke. Kan nok ikke kontakte henne uten å gå via ham, og siden det ikke er omgangskrets så tror jeg at det er en vanskelig vei å bruke.

I første omgang tror jeg at jeg skal forsøke å involvere administrativ leder i bedriften, som også har kjent sykdom på kroppen) og forsøke å aktivere de helsegodene vi har for å få orget en time hos Lynx, som Bellis har god erfaring med. Og så presentere det som et forslag/tilbud fra bedriftens side. Tror det kanskje kan være mer "spiselig" for stoltheten til en mann som har vært vant til å jobbe for seg og kona, og til å klare seg selv.

Tenker at om han vil ha mer backup så kan jeg absolutt tilby det, men det må skje på hans premisser og jeg vil IKKE at han skal oppleve det som at jeg har utlevert han.

[smgj]

Da har jeg snakket litt med deler av ledelsen. Det er ikke uvilje mot å sponse første time hos lynx. Riktignok snakket jeg ikke med "rette vedkommende", men det tror jeg ordner seg.

Da er det å få servert det "på riktig, og spiselig" måte til kollegaen min....

Anisa... forhør deg gjerne hos den mannen om det er mulig. Jeg tror at det vil kunne være nyttig.

[smgj]

Da endte det opp med at jeg snakket med ledelsen her. De var slett ikke uvillige til å sponse en starttime. Så snakket jeg med legesenteret og da jeg fikk vite ventetiden (november!) så bestilte jeg rett og slett en time.

Deretter ønsket ledelsen at jeg skulle stå for kontakten med kollegaen min (det er jo grenser for hva en bedrift kan legge seg borti før det kan oppfattes som utidig press), så jeg skrev en epost til kollegaen hvor jeg forklarte hva jeg hadde gjort, og at jeg hadde gått så langt som å bestille i hans navn og at jeg håpet på tilgivelse for det - samt at han selv måtte kontakte senteret med manglende informasjon dersom han ville bruke timen.

Har fått direkte tilbakemelding på at han opplever det som å "bry seg " på en god måte og via omveier har jeg også fått høre at han har kontaktet legesenteret med den infoen jeg ikke kunne gi på hans vegne, og på den måten bekreftet at han ønsker timen.

Så krysser jeg alt jeg har for at legen ikke havner i søkelyset, at kollegaen min får prøve NDT og at det virker for ham. ...

[smgj]

I dag var kollegaen min innom igjen. Han hadde stiftet bekjentskap med noen gode dager... og erfart - som så mange av oss - at etter "opp som en bjørn" kommer "ned som en skinnfell". Likevel var han i godt humør, på grunn av gjensynet med "ork, tiltak og livsglede". Han hadde gjort en del hjemme, og vært på en treningstur med en tidligere kollega i de dagene og summa sumarum hadde det gått inn på overskuddskontoen selv om kroppen sa stopp.

Han har opprettholdt timebestillingen og tatt en prat med fastlegen som hadde stilt seg "avventende, positiv". Ja, og så hadde vel kona begynt å skjønne at "ork til å gå en tur, men ikke gjøre noe" ikke var vrang vilje, men mer en overlevelses-/overskuddstaktikk. Hun er selv nylig operert i et kne, så det kan vel ligge noe erfaring derfra også.

Videre fortalte han at "antidepressiva i skapet virket greit der den lå. Jeg sa vel noen ord om at jeg selv forbereder meg mentalt på "høsten" og at jeg pleier å få en dipp der og ikke så mye annet enn at jeg for min del nesten opplever samme futt som før sykdommen (men kan ikke løpe jojo, men må disponere litt mer) og at førtiårskroppen kjennes verre enn stoffskiftekroppen nå for tiden. (Les: krever mer restitusjon etc.)

Jeg håper det holder fram til han kommer til Lynx og at han har godt utbytte av det.

[smgj]

Da kan champagnen sprettes. Dog med en bismak. Fastlegen min var altså villig til å skrive ut, men dersom prøvene mine var "utenfor" (legen var oppdatert om forventede blodverdier på thyroid vs levaxin og innforstått med subprimert tsh så lenge ft4/ft3 var innenfor og puls ikke overhøy - det siste ser jeg på som en trussel siden at jeg er naturlig høy og var det lenge før noen stoffskiftebehandling) så måtte jeg søke oppfølging av legen som startet behandlingen.

Godkjenningsfritaket gikk igjennom i dag og samboer og jeg trekker et lettelsens sukk. Iallfall fram til neste år.

Ja - og kollegaen min var innom og blåste ut av seg en skikkelig RANT over nav. Faktumet er jo at han har et veldig kort år igjen til pensjonsalder uansett (og vil gå ut ved 67 siden kona er 3 år eldre og de vil ha tiden sammen). Men nå må han jo (selvfølgelig) likevel søke avklaringspenger for de 8-10 månedene mellom sykepengeslutt og pensjonsstart. Det første trinnet var at ALLE søkere til avklaringspenger måtte skrive CV.

Men det som han ble helt oppgitt over var at ,som han sa, at de ville kaste omskolering "etter en som har jobb, dersom han er frisk nok til å gå til den", rehabillitering "etter en som *bare* er utslitt" (og kona er så husredd at hun ikke tør å være alene) og kurs "etter en som er så gammel"...
Dersom det er som han refererte så er jeg bare oppgitt... da er systemet "bare laget for firkanta plugger" og ikke noe annet.

[smgj]

Jaja. Glemte å skrive at resultatet av blodprøver "og sånt" var bestått på alt unntatt TSH-prøven. Ikke veldig uventet. Siden jeg tar medisinen om kvelden og blodprøvene om morgenen så tok jeg halv dose kvelden før. "Rett" blir det jo ikke uansett, men det måtte da bli så noenlunde.


"Forsikring" og sånt:
Min forsikring er å gi samboeren min informasjon om mitt legemiddel, og legenes gjengse holdning til det. (Stakkars... han var nesten mer bekymret for resept og blodprøver enn det jeg var.)

Når jeg finner noen lettfattelige linker så deler jeg i drypp. Både pasientopplevelser og pårørendes opplevelser. Min tanke er at dersom noe går skeis med stoffskifte/medisin så må han vite forskjell på levaxin og NTD og ikke minst forskjellen på hvordan jeg opplever det ... fordi en bivirkning av et dårlig regulert stoffskifte er ofte at man mister evnen til å kjempe for seg selv - gjennom tap av ressonement og tiltak. Om det verste skulle skje så må han være forberedt på å være min "Hegge" ovenfor helse(u)vesnet. Hvilket minner meg på at jeg må gi ham linken til den boka.

Forøvrig så har det så langt gått greit med 140mg Erfa utover høsten. Det har jo vært en mild seinhøst, men jeg tror også det har med det faktum at vi valgte en annen strategi ved klokke(helvetes-)skiftet i år har hjulpet. Vi har "fortsatt" sommertiden gjennom at vi legger oss ekstra tidlig. Jeg går nå stort sett på jobb "klokka" 07 -15 i stedet for 08-16 på sommerklokke. Det virker på meg som at jeg tåler døgnrytmeskifter dårlig (ikke det å være oppe en dag eller to i helga og ditto sove utpå, men det å "skyfle fram og tilbake på normaldagen" er fryktelig.) I fjor var det iallfall det som trigget "høstknekken".