Diagnosen lavt stoffskifte for 9 uker siden, men har slitt med symptomer i 12 år

[Mitena]

Jeg er på tynn is her men:
- jeg vil tro at på grunn av levetiden i kroppen så kan han ta hele dosen på kvelden. Igjen med forbehold om at hans egne erfaringer er fasiten til slutt.
- jeg vil tro at uten kjertel så bør han ligge litt høyt. En frisk kropp har mekanismer for å kompensere for både "for lite" (kortisol, økt produksjon, økt omdanning av fT4 perifert og i tarm) og "for mye" (reseptorlukking, omdanning fra fT4 til rT3). Men han har mindre å respondere på "for lite" med enn andre?
- erfaring er altså 2-3 grain som god-dosen for de aller fleste voksne, og ofte med 1/2g variasjon mellom vinteren og sommeren. Det er nok kun eksperimentering og nitidig lytting til kroppen som kan fortelle hva som er best. Om det er ønsket å prøve å kjøre ren naturlig så hadde jeg anbefalt å gå opp til 2g (det er jeg rimelig sikker på at han minst må ha), og så lytte nitidig etter "for lav"-reaksjoner i 2 uker. Er det en tydelig "for lite"-reaksjon kan man øke med 1/2g til, og så vente i 14 dager... Er reaksjonen utydelig så prøv 1/4g-økning i stedet. Jo nærmere målet man er, jo mer forsiktig må man være på gassen og jo lengre må man vente for å være sikker...

Husk at man ikke kan samarbeide med en lege som ikke kaster TSH på båten ved overgang til naturlig....

Ja, det stemmer i alle fall det med at han trenger å ligge litt høyt, det har han hele tiden gjort med Levaxin også. Han har selv kjent når det blir for høyt, da har han fått uro i kroppen og sliter med å sove. Så han kjenner heldigvis symptomene. Vi har alltid merket med en gang han får lavt, da det første tegnet er at han blir nedfor og endrer humør.

Jeg er litt usikker på hva han skal gjøre, men tror vi prøver ren Armour noen dager for å teste det ut. For sikkerhets skyld kan vi se om han kan ta en dose om kvelden og en om morgenen. (Og så kan han teste ut å ta alt om kvelden og se om det blir noe forskjell.) Hvis han ikke føler noe forskjell på ren Armour kan vi gå tilbake til å ta litt Levaxin i tillegg sånn i forhold til tsh. Jeg tror jeg skal klare å overbevise legen, må bare samle sammen noe dokumentasjon så jeg har noe å vise til. Det er godt han ikke har time før i juni, så jeg har litt tid på meg

Når det gjelder meg selv, så vil jeg egentlig helst uansett kjenne på symptomene i kroppen og ikke sjekke blodprøver, så det gjelder bare å kunne beholde resepten. Men når jeg har fått godkjent resepten, må jeg da søke om ny godkjenning om ett år når resepten går ut, eller får jeg bare ny resept på samme godkjenning da? Og gjelder godkjenningen bare i de styrkene som står på resepten, eller kan legen skrive ut nye styrker uten å måtte søke på nytt? Jeg kan søke litt rundt på forumet og lete etter svar altså, jeg skrev det ned mye for å huske det selv og ha det i tråden min ;)

Takk igjen for hjelpen

[Mitena]

Jeg ville bare komme med en liten statusoppdatering. Det går veldig bra med min sønn! Han tar ikke Levaxin nå, Han tar 2 1/2 grain Armour. Han tar 1 grain når han legger seg ca. kl 23. Så tar han 1 grain når han står opp, kl 7, og så tar han 1/2 grain når han kommer hjem fra skolen ca. kl 15. Han synes dette fungerer veldig bra.

Han prøvde å ta hele dosen om kvelden, men da ble han veldig trøtt utover dagen, så for ham fungerer det best å dele opp dosen. Han prøvde å bare ta om kvelden og om morgenen også, men fant ut at det optimale er altså 3 doser for ham. Så får vi se hvordan det går videre.

Jeg er evig takknemlig ovenfor legen som skrev ut Armour til oss, og til dere på forumet som har støttet meg i overgangen fra Levaxin til Armour. Sønnen min hadde før svarte ringer under øynene, og så helt utslitt ut, nå er de nesten helt borte, bare såvidt litt i øyekroken igjen! Tenk at jeg i flere år har prøvd å få legene til å finne ut hvorfor han har vært i så dårlig form, og han har hatt disse ringene under øynene, og etter mindre enn 2 uker på Armour er de nesten borte! Og han er glad igjen hver dag nå (naturlig nok siden han føler seg bedre!), og jeg blir helt lei meg når jeg tenker på alle årene han har slitt, når løsningen var så enkel! Nå er jeg bare litt bekymret i forhold til den videre "behandlingen" ved barnepoliklinikken på sykehuset. Er det noen som vet om vi som foreldre er pliktige til å ta ham med dit når han får innkalling til time? Eller kan han velge å ikke dra dit når han er 15 år, og da altså under 16 år - som er grensen for når han har rett til å dra til legen alene og velge fastlege selv.

En liten oppdatering på min situasjon:
Jeg har tatt 2 1/2 grain i noen dager nå, først føltes det bra, men så har jeg følt at formen har vært dalende. Det er særlig det der med at jeg føler meg "kjempetrøtt i hjernen" + at tunga mi er fremdeles litt hoven med bitemerker, så i dag økte jeg til 3 grain. Jeg tok 1 grain i natt, 1 1/2 grain i dag tidlig, og 1/2 grain klokka 14 (alt utenom måltider). Først klokka 16 begynte jeg å føle at det lettet litt i hodet. Så jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre. Føler jeg meg dårlig fordi jeg fremdeles får for lite? Har lest på "Stop the Thyroid Madness" sine nettsider at mange må ha 3-5 grain for å føle seg bra...Jeg har følt bittelitt uro også, men det følte jeg jo da jeg helt klart fikk for lite også, så det trenger jo ikke å bety at jeg får for mye. Jeg har ikke hjertebank, men føler at hjertet mitt slår hardere. Når jeg ligger stille, eller bare sitter og kjenner etter, kan jeg kjenne hjerteslagene i kroppen, er det normalt? Jeg tok hvilepulsen min en halv time etter at jeg hadde tatt dosen kl 14, og fant ut at den var ca. 87 slag i minuttet. Tok hvilepulsen igjen nå klokka 16:30 og fant ut at den var da 64. Kommer til å fortsette noen dager med 3 grain, for å se hvordan det føles, hvis det blir for ille, får jeg vel kanskje prøve å øke enda mer og se om det hjelper. Synes dette er vanskelig, men er umåtelig glad og takknemlig for at det går så bra med sønnen min!

[Anisa]

Jeg ville bare komme med en liten statusoppdatering. Det går veldig bra med min sønn! Han tar ikke Levaxin nå, Han tar 2 1/2 grain Armour. Han tar 1 grain når han legger seg ca. kl 23. Så tar han 1 grain når han står opp, kl 7, og så tar han 1/2 grain når han kommer hjem fra skolen ca. kl 15. Han synes dette fungerer veldig bra.

Han prøvde å ta hele dosen om kvelden, men da ble han veldig trøtt utover dagen, så for ham fungerer det best å dele opp dosen. Han prøvde å bare ta om kvelden og om morgenen også, men fant ut at det optimale er altså 3 doser for ham. Så får vi se hvordan det går videre.

Jeg er evig takknemlig ovenfor legen som skrev ut Armour til oss, og til dere på forumet som har støttet meg i overgangen fra Levaxin til Armour. Sønnen min hadde før svarte ringer under øynene, og så helt utslitt ut, nå er de nesten helt borte, bare såvidt litt i øyekroken igjen!

Tenk at jeg i flere år har prøvd å få legene til å finne ut hvorfor han har vært i så dårlig form, og han har hatt disse ringene under øynene, og etter mindre enn 2 uker på Armour er de nesten borte! Og han er glad igjen hver dag nå (naturlig nok siden han føler seg bedre!), og jeg blir helt lei meg når jeg tenker på alle årene han har slitt, når løsningen var så enkel! Nå er jeg bare litt bekymret i forhold til den videre "behandlingen" ved barnepoliklinikken på sykehuset.

Er det noen som vet om vi som foreldre er pliktige til å ta ham med dit når han får innkalling til time? Eller kan han velge å ikke dra dit når han er 15 år, og da altså under 16 år - som er grensen for når han har rett til å dra til legen alene og velge fastlege selv.

Hej Mitena

Det sidste ved jeg ikke noget om... ikke hvad angår de norske forhold, men jeg kan ikke forestille mig at barnepoliklinikken kan finde på at tage ham af Armour-behandlingen. På den anden side - såfremt din søn reagerer 100% korrekt på behandlingen - vil hans TSH falde til minimum, hans FT4 kan falde ligeledes til tæt på nederste grænse i "normalområdet", og hans FT3 vil kravle op mod overkanten af "normalområdet´".

Ser du... for læger vant til at måle patienterne i syntetisk behandling, er dette anderledes og "omvendte" mønster, noget af en omvæltning og kun de færreste af dem kommer i tanker om - lige at spørge patienten hvordan han/hun trives med behandlingen. Som oftest får man besked på at sætte medicindosen ned, fordi der vil ske aller helvedes plager når TSH er "så lavt" og FT3 er "så højt". Simpelthen fordi læger som er vant til at behandle med Levaxin, ved som regel ikke at alle Levaxin-patienter har mindre T3 til rådighed (20% var det?) end tilsvarende friske personer i samme alder, vægt osv. - og patienter i naturthyroid-behandling.

Det jeg mener er, at du og din søn må tage et møde med hinanden, og blive enige om, hvordan I to skal håndtere denne situation, hvis den opstår. Ikke noget med vrede, nerver og angst... Og hvor længe endnu din søn er forpligtet til at benytte barnepoliklinikken - ved jeg ikke. Det er sikkert nogen andre her som ved, håber jeg. Og jeg håber også, at det ikke bliver nødvendigt med at planlægge en strategi. Jeg håber at barnepoliklinikken besinder sig og ser på din søns trivsel, i stedet. Men det ville nok ikke skade, hvis din søns skole skrev en vurdering af din søns skolegang og resultater i perioden fra Armour-start til dagen før hans skal til barnepoliklinikken. Så er det nemlig ikke længere en "hysterisk" og "overbeskyttende" mor som snakker, men en "udeforstående" = "objektiv" person med faglig baggrund til at vurdere et barns skolearbejde... du ved.

At ingen læger har fundet ud af, hvorfor din søn mistrivedes så længe (hvor længe?) berør på at børnelæger spørger endokrinologer om hvordan børn med hypothyreose skal behandles, doseres, følges og måles... Børnelæger ved ikke meget om pædiatrisk endokrinologi (som lige så godt kunne være en by i Kina) og endokrinologer aner ikke meget om pædiatri... og alligevel "samarbejder" de, alt imens børnene mistrives eller værre.

Hvis du læser i børne-forummet, vil du hurtigt opdage at børnene blodprøver vurderes som de voksnes, selv om børnenes blodprøver skal tolkes helt anderledes end de voksnes. Det er grunden til at underbehandling af syge hypo-børn er snarere reglen, end den er undtagelsen...

Men du vil desværre også opdage, at det som (desværre ofte) står mellem syge børn og trivsel/bedring er ikke kun døve og blinde læger, men også sunde, friske forældre, som er loyale over for lægerne, mens de for fulde fanfarer svigter deres børn. Et fyldestgørende eksempel på min påstand kan du læse her. Så jeg kan kun sige, at jeg er lykkelig for, at din søn har dig.

Forresten, der er en god bog skrevet af.... to kvinder, tvillinger, der begge har hypothyreose lige siden barndommen. De og deres mor har været igennem alle de faser (læger, lægefejl, (under)behandling osv.), og det kan være meget nyttigt at have kendskab til, når man er forælder til et hypo-barn. Bogen er omtal her.

Jeg er nødt til at køre nu, men kommer tilbage senere på aftenen, og føjer lidt til ("En liten oppdatering på min situasjon"), hvis du ikke i mellemtiden har hørt fra andre.

[smgj]

Tror ikke jeg kan bidra med så veldig mye vettugt her ut over at jeg aldri har blitt helt kvitt de tannmerkene i kanten av tunga. Hælrefleksene min beskrives også kontinuerlig som "slapp". Men... jeg har det bra og kjenner vel - for min del altså - at jeg har det "best" der jeg er og varierer - mellom 125 og 140mg daglig litt etter årstid. Jeg har da også litt levaxin (25µg) i tillegg noen dager uten at jeg er sikker på om det gjør så mye for meg. Jeg "skal ha" en hvilepuls på 64-72... og merker vel på mange måter at det er pulsen som går opp når jeg får for mye. (Men puls kan også øke ved for lite...)

Det jeg forsøker å si er at selv med mer fysisk tilpasset medisin så er det ikke sikkert at man
* blir helt "som frisk" på alle måter
* kommer lenger med medisintveaking (det kan hende man må justere andre ting også)
* merker virkningen med en gang

Det siste er veldig viktig å huske, for det er ikke bare akuttprosesser som strupes under et dårlig behandlet stoffskifte... det er mye som nedreguleres over tid. Dette siste tar det lang tid å få igang igjen, for det er ikke bare avhengig av medisinen, men at kroppen bruker medisinen og andre stoffer for å gjenoppbygge.

1-2 år brukte jeg iallfall. Det siste året har jeg vel ikke merket så stor forbedring kontra tidligere (nå nesten 5 år siden diagnose), men ellers har det faktisk gått jevnt og trutt. (Bortsett fra at jeg også brukte tid på et nedmedisineringseksperiment som ikke virket, men som var viktig for min sjelefred.) Jeg vet ikke helt hvor jeg vil ut over å si at du ikke må være for utålmodig på resultater heller. Men igjen - dette er veldig, veldig tveegget. For lite er ille, for mye og for vinglete er ille. Da aktiverer man reversT3 og mister effekten...
Så man må gå veldig etter følelsen.

Anisa er nok den som kan mest om denne siden av egenbehandling. Jeg var heldig og kroppen min var ikke så nedkjørt siden jeg "bare" hadde vært tiltagende syk i ca 5 år før diagnosen og jeg gikk nesten rett over til thyroid. For de med lengre sykdomsforløp og lengre løp på syntetisk er det ofte en mer "bumpy ride" i overgangen.

[Mitena]

Tror ikke jeg kan bidra med så veldig mye vettugt her ut over at jeg aldri har blitt helt kvitt de tannmerkene i kanten av tunga. Hælrefleksene min beskrives også kontinuerlig som "slapp". Men... jeg har det bra og kjenner vel - for min del altså - at jeg har det "best" der jeg er og varierer - mellom 125 og 140mg daglig litt etter årstid. Jeg har da også litt levaxin (25µg) i tillegg noen dager uten at jeg er sikker på om det gjør så mye for meg. Jeg "skal ha" en hvilepuls på 64-72... og merker vel på mange måter at det er pulsen som går opp når jeg får for mye. (Men puls kan også øke ved for lite...)

Det jeg forsøker å si er at selv med mer fysisk tilpasset medisin så er det ikke sikkert at man
* blir helt "som frisk" på alle måter
* kommer lenger med medisintveaking (det kan hende man må justere andre ting også)
* merker virkningen med en gang

Det siste er veldig viktig å huske, for det er ikke bare akuttprosesser som strupes under et dårlig behandlet stoffskifte... det er mye som nedreguleres over tid. Dette siste tar det lang tid å få igang igjen, for det er ikke bare avhengig av medisinen, men at kroppen bruker medisinen og andre stoffer for å gjenoppbygge.

1-2 år brukte jeg iallfall. Det siste året har jeg vel ikke merket så stor forbedring kontra tidligere (nå nesten 5 år siden diagnose), men ellers har det faktisk gått jevnt og trutt. (Bortsett fra at jeg også brukte tid på et nedmedisineringseksperiment som ikke virket, men som var viktig for min sjelefred.) Jeg vet ikke helt hvor jeg vil ut over å si at du ikke må være for utålmodig på resultater heller. Men igjen - dette er veldig, veldig tveegget. For lite er ille, for mye og for vinglete er ille. Da aktiverer man reversT3 og mister effekten...
Så man må gå veldig etter følelsen.

Anisa er nok den som kan mest om denne siden av egenbehandling. Jeg var heldig og kroppen min var ikke så nedkjørt siden jeg "bare" hadde vært tiltagende syk i ca 5 år før diagnosen og jeg gikk nesten rett over til thyroid. For de med lengre sykdomsforløp og lengre løp på syntetisk er det ofte en mer "bumpy ride" i overgangen.

Tusen takk for svar Det hjelper mye å høre om dine erfaringer! Jeg gleder meg til jeg blir såpass kjent med kroppen sine symptomer på Armour, at jeg kan variere dosen etter formen og årstid som du sier.

Jeg hadde ikke tannmerker for 2 uker siden, før jeg startet med Armour. For noen år siden hadde jeg masse tannmerker og veldig hoven tunge, men etter at jeg la om kostholdet ble tunga helt fin, det er derfor jeg lurer på om det er et tegn på at dosen er for lav. Eller eventuelt at kroppen har brukt mange næringsstoffer nå med de nye hormonene, slik at jeg har kommet i underskudd av noe. Jeg tror nok at jeg kommer til å merke en del symptomer, og det høres veldig riktig ut det du sier med at kroppen skal gjenoppbygges, for det er jo akkurat sånn jeg har hatt det i forhold til det nye kostholdet. I begynnelsen hadde jeg alle mulige symptomer, men etterhvert ble jeg veldig mye bedre. Så jeg skal holde ut Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg har lagt et grunnarbeid i kostholdet før jeg byttet til Armour, ellers tror jeg overgangen kunne blitt enda mye verre for meg, tatt i betraktning at jeg har brukt Levaxin i 5 år og i tillegg vært syk i 13 år før det igjen. Ja, det er jo viktig det med å ikke aktivere reversT3, har lest om det. Jeg tror jeg fortsetter noen dager til med 3 grain og ser hvordan det går, hvis formen bare daler, så får jeg heller se om jeg øker med 1/2 grain. Jeg har tenkt, det kan jo hende at kroppen trenger ekstra mye i begynnelsen når ting i kroppen skal repareres, og at jeg kanskje trenger mindre når kroppen er bedre. Ja, ja, det blir spennende å se!

Så godt å høre at du har hatt forbredring jevt og trutt, og veldig oppløftende! Takk for at du deler din erfaring med meg, det betyr mye for meg

[Mitena]

Hej Mitena

Det sidste ved jeg ikke noget om... ikke hvad angår de norske forhold, men jeg kan ikke forestille mig at barnepoliklinikken kan finde på at tage ham af Armour-behandlingen. På den anden side - såfremt din søn reagerer 100% korrekt på behandlingen - vil hans TSH falde til minimum, hans FT4 kan falde ligeledes til tæt på nederste grænse i "normalområdet", og hans FT3 vil kravle op mod overkanten af "normalområdet´".

Ser du... for læger vant til at måle patienterne i syntetisk behandling, er dette anderledes og "omvendte" mønster, noget af en omvæltning og kun de færreste af dem kommer i tanker om - lige at spørge patienten hvordan han/hun trives med behandlingen. Som oftest får man besked på at sætte medicindosen ned, fordi der vil ske aller helvedes plager når TSH er "så lavt" og FT3 er "så højt". Simpelthen fordi læger som er vant til at behandle med Levaxin, ved som regel ikke at alle Levaxin-patienter har mindre T3 til rådighed (20% var det?) end tilsvarende friske personer i samme alder, vægt osv. - og patienter i naturthyroid-behandling.

Det jeg mener er, at du og din søn må tage et møde med hinanden, og blive enige om, hvordan I to skal håndtere denne situation, hvis den opstår. Ikke noget med vrede, nerver og angst... Og hvor længe endnu din søn er forpligtet til at benytte barnepoliklinikken - ved jeg ikke. Det er sikkert nogen andre her som ved, håber jeg. Og jeg håber også, at det ikke bliver nødvendigt med at planlægge en strategi. Jeg håber at barnepoliklinikken besinder sig og ser på din søns trivsel, i stedet. Men det ville nok ikke skade, hvis din søns skole skrev en vurdering af din søns skolegang og resultater i perioden fra Armour-start til dagen før hans skal til barnepoliklinikken. Så er det nemlig ikke længere en "hysterisk" og "overbeskyttende" mor som snakker, men en "udeforstående" = "objektiv" person med faglig baggrund til at vurdere et barns skolearbejde... du ved.

At ingen læger har fundet ud af, hvorfor din søn mistrivedes så længe (hvor længe?) berør på at børnelæger spørger endokrinologer om hvordan børn med hypothyreose skal behandles, doseres, følges og måles... Børnelæger ved ikke meget om pædiatrisk endokrinologi (som lige så godt kunne være en by i Kina) og endokrinologer aner ikke meget om pædiatri... og alligevel "samarbejder" de, alt imens børnene mistrives eller værre.

Hvis du læser i børne-forummet, vil du hurtigt opdage at børnene blodprøver vurderes som de voksnes, selv om børnenes blodprøver skal tolkes helt anderledes end de voksnes. Det er grunden til at underbehandling af syge hypo-børn er snarere reglen, end den er undtagelsen...

Men du vil desværre også opdage, at det som (desværre ofte) står mellem syge børn og trivsel/bedring er ikke kun døve og blinde læger, men også sunde, friske forældre, som er loyale over for lægerne, mens de for fulde fanfarer svigter deres børn. Et fyldestgørende eksempel på min påstand kan du læse her. Så jeg kan kun sige, at jeg er lykkelig for, at din søn har dig.

Forresten, der er en god bog skrevet af.... to kvinder, tvillinger, der begge har hypothyreose lige siden barndommen. De og deres mor har været igennem alle de faser (læger, lægefejl, (under)behandling osv.), og det kan være meget nyttigt at have kendskab til, når man er forælder til et hypo-barn. Bogen er omtal her.

Jeg er nødt til at køre nu, men kommer tilbage senere på aftenen, og føjer lidt til ("En liten oppdatering på min situasjon"), hvis du ikke i mellemtiden har hørt fra andre.

Tusen takk for ditt svar, Anisa Sønnen min er heldigvis veldig bestemt, og har allerede sagt at han nekter å blitt tatt av Armour Han føler seg så mye bedre! Jeg har også tenkt på å prøve å involvere fastlegen, i tillegg til læreren hans, som du sier, så da skal det nok mye til at barnepoliklinikken skal kunne motsette seg. Han er jo til kontroll bare 2 ganger i året, så det er jo heller ikke mange ganger igjen

Så neste punkt nå blir å prøve å få Armour på blå resept for ham, så fremtiden hans i større grad kan bli sikret. Jeg tror det er viktig for ham at vi prøver nå, så han slipper å kjempe for det alene etter at han blir 18 år. (Eller 16?) Vet ikke når de skal sørge for egen helse, men regner med det er 18 år, når de er myndige.Jeg har skjønt at det er vanskelig å få det på blå resept nå, men jeg er beredt til å kjempe. Dette er jo også ekstremt viktig i forhold til hans skolegang og fremtidig arbeid.

Min sønn har mistrivdes i ca. 3 år totalt, han har hatt det bedre dette fjerde året, men den verste perioden var de 2 første av disse årene, og før vi kom skikkelig i gang med Weston A. Price-kostholdet. Jeg har i 5 år forsøkt å snakke med diverse leger om Armour e.l. men har bare blitt møtt med motstand inntil vi fikk legetime privat i år. Det er også forskjell på barnelegene, for den som fulgte sønnen min ved det forrige sykehuset vi tilhørte, hadde mye mer kunnskap og var åpen for å høre om sønnen min sine symptomer. Vi fikk alltid øke dosen med Levaxin med det samme han fikk symptomer på for lavt stoffskifte, så det fungerte veldig fint. Samtidig var jeg hele veien bekymret for om behandlingen var god nok, selv før jeg visste om naturlig skjoldbruskhormon fra gris, husker jeg at jeg spurte legen om ikke skjoldbruskkjertelen lagde andre hormoner som han kunne komme til å mangle i puberteten. Men legen mente Levaxin var nok

Takk for linkene! Nyttig å lese. Det er litt rart at noen foreldre kommer hit og leser, og likevel stoler blindt på legene. Jeg er selv skyldig i å stole blindt på legene de første årene av livet til min sønn, den gangen hadde jeg heller ikke internett. Men, etterhvert som jeg lærte mer, innså jeg at legene ikke har mulighet til å ha all kunnskap om alt, og at jeg selv måtte søke kunnskap. Så jeg kan skjønne at det er fort gjort å stole på legen, men synes det er litt rart at noen som leser på dette forumet og ser hva andre har opplevd med sine barn, at de ikke stopper opp og tenker at det kan være noe sant i våre erfaringer.

Takk for linken til boken! Den skal jeg skaffe meg, den virker veldig interessant!

Takk igjen for hjelpen!

[Bellis]

Sønnen min hadde før svarte ringer under øynene, og så helt utslitt ut, nå er de nesten helt borte, bare såvidt litt i øyekroken igjen! Tenk at jeg i flere år har prøvd å få legene til å finne ut hvorfor han har vært i så dårlig form, og han har hatt disse ringene under øynene, og etter mindre enn 2 uker på Armour er de nesten borte!

Da opplever han det samme som jeg opplever på Erfa. Jeg kan "måle" dagsformen ut fra størrelsen på tunga samt hvor svart jeg er under øynene. Jeg var sjelden blå/svart der før jeg ble syk, og Levaxin gjorde det ikke noe bedre. På de gode dagene er de omtrent helt borte (jeg er fortsatt på vei opp på dosering, og ikke helt i mål). Jeg måtte til og med vise det til mannen min da jeg oppdaget det i speilet, men han hadde ikke lagt merke til at jeg var svart under øynene... (Men han legger merke til andre forbedringer i min form).

Når det gjelder din opptrapping kan jeg bare sammenligne med meg selv (igjen).... Jeg visste at jeg måtte ytterligere opp, og økte. Men det ble for hurtig og jeg måtte nedjustere tilbake til 2 grain. Nå er jeg på 3,5 grain 5 mnd senere. For min del måtte kroppen bare ha litt tid før jeg kunne øke igjen, selv om jeg fortsatt hadde alle tegn på at jeg måtte øke. (Det er dette som er så genialt med NDT: den virker så hurtig at man kan godt prøve med en oppjustering noen dager før man holder dosen eller må nedjustere til forrige dose og ligge der enda en stund.

[Mitena]

Da opplever han det samme som jeg opplever på Erfa. Jeg kan "måle" dagsformen ut fra størrelsen på tunga samt hvor svart jeg er under øynene. Jeg var sjelden blå/svart der før jeg ble syk, og Levaxin gjorde det ikke noe bedre. På de gode dagene er de omtrent helt borte (jeg er fortsatt på vei opp på dosering, og ikke helt i mål). Jeg måtte til og med vise det til mannen min da jeg oppdaget det i speilet, men han hadde ikke lagt merke til at jeg var svart under øynene... (Men han legger merke til andre forbedringer i min form).

Når det gjelder din opptrapping kan jeg bare sammenligne med meg selv (igjen).... Jeg visste at jeg måtte ytterligere opp, og økte. Men det ble for hurtig og jeg måtte nedjustere tilbake til 2 grain. Nå er jeg på 3,5 grain 5 mnd senere. For min del måtte kroppen bare ha litt tid før jeg kunne øke igjen, selv om jeg fortsatt hadde alle tegn på at jeg måtte øke. (Det er dette som er så genialt med NDT: den virker så hurtig at man kan godt prøve med en oppjustering noen dager før man holder dosen eller må nedjustere til forrige dose og ligge der enda en stund.

He, he det med mannen din var akkurat som da jeg sa til mannen min "har du ikke sett at de svarte ringene under øynene til sønnen vår er borte?", "eh...nei". var svaret jeg fikk

Så fint å høre om din erfaring, tusen takk for at du deler! Ja, det er sikkert lurt å ikke øke for raskt, sånn at kroppen rekker å henge med, jeg tror jeg fortsetter på 3 grain en stund og ser hvordan det går. Hvis jeg føler at det bare går nedover, kan jeg jo som du sier bare prøve en oppjustering noen dager og se hvordan det går. Jeg er uansett helt sikker på at NDT er noe for meg, og spesielt når jeg ser hvor mye bedre sønnen min er. Jeg er utrolig glad for at alt går så fint med ham.

Lykke til videre med din oppjustering av dosen