Herregud så snille dere er som prøver å hjelpe.

Nå kommer det et langt innlegg folkens men vær så snill og ikke la dere skremme av det, for jeg trenger DITT råd.

Beklager alle dere for sent svar tilbake. Har vært helt kaos den siste tiden på jobb og har akkurat hentet meg inn arbeidsoppgavene som ikke ble gjort før påsken, så har endelig tid til å fokusere litt på helsa mi!

Ser mange av svarene tyder på at jeg ikke skal dø av dette! Og det er jo forsåvidt bra:P Men det føles virkelig ikke slik. hver ENESTE natt ligger jeg å teller pulsslag og sliter med pusten. Stormet nettopp ut av huset fordi jeg begynte å slite med pusten.
Har nå sett at pusten min stort sett blir værre hver eneste gang jeg har spist. Hadde et solid måltid nå, og spiste meg veldig mett. Etter dette fikk jeg heelt panikk følte jeg nesten ikke klarte å puste, og min samboer og jeg måtte løpe ut!! Det å storme ut av huset bruker å bedre ting for min del, vet ikke hvorfor! Men nå begynner det å bli varmere her nede i Spania, og jeg merker at den varme luften på kvelden ikke hjelper like mye når jeg løper ut, som den har gjort tidligere. Så jeg gruer meg fælt til sommeren for å si det slik! iværtfall om jeg ikke finner ut av dette asap.

Det positive fra den siste tiden er at hertebanken min har bedret seg. Veldig lite "hjertekramper" i det siste. MEN ekstremt mye pusteproblemer. Vanskelig å forlklare nøyaktig hvordan det føles. Det er liksom litt tjukt i halsen men det værste er at jeg puster liksom men føler at kroppen ikke får nok oksygen. Og når dette skjer får jeg heeeelt panikk. rart som faen det her assa.
Når jeg leser hva som står her ser jeg jo at det meste sannsynligvis sitter i hodet mitt. MEN jeg nekter å tro det er hele greia.

En liten observasjon jeg har gjort, vet ikke om den stemmer 100% men de periodene hvor det er meste hjertekramper jeg sliter med så sliter jeg ikke så mye med pusten. Og i de periodene jeg sliter med pusten er det lite hjertekramper.


På tirsdag skal jeg til endokrinolog her nede. Jeg har vært hos han en gang tidligere. Skjønte ikke en dritt hva han sa og vi hadde ikke tolk tilgjenglig. (nesten ingen spanjoler kan noe særlig engelsk. Tro det eller ej)
Men det han gjorde var å ta litt på halsen min, sjekka pulsen og tok en blodprøve. (denne blod prøver skjønner jeg ikke hvorfor han tok, da det var midt på dagen og jeg hadde allerede tatt dagens dose med levaxin, og slik jeg forstår det skal blodprøve tas "fastende")
MEN iværtfall på tirsdag skal jeg ta ultralyd av halsen min (slik jeg forstod det) og ta en ny prat med han, jeg krevde tolk tilgjenglig, siden jeg betaler dyre dommer for dette hos en privat lege håper jeg han får fikset dette.

Noen som har noe innspill om hva jeg bør ta opp med han?

Jeg vurderer også å stikke å ta en blodprøve tirsdag morgen før jeg tar medisinen. Dette for å få en liten pekepin på om det ser bedre eller dårligere ut om dagen. Da det er en 4-5 uker siden jeg sjekket at tsh plutselig hadde steget fra normalt til 10.
Jeg tar blodprøve på en privat lab og får svar tilbake 24 timer senere. Er denne i det hele tatt noen vits når jeg tok prøve hos endokrinologen forrige gang jeg var der?

Og noe jeg har lurt litt på, finnes det noen baggatellmessige ting som gjør at tsh plutselig kan stige? feks jeg var syk i den perioden og ble satt på antibiotika rett etterpå? (jeg tok blodprøven før jeg ble satt på antibiotika)
Eller at jeg hadde sovet typ 2-3 timer om natten hver natt i lengre tid?
Eller at jeg var veldig dårlig i magen?(jeg er stort sett alltid dårlig i magen! har vært det i lang tid! tror jeg har noe inntoleranse av noe slag)


Og jeg må spørre igjen om noen kan betrygge meg på noen måte at jeg ikke skal dø! Jeg vet det kanskje høres teit ut, men jeg sitter med en indre uro og dødsangst ut av denne verden. Derfor jobber jeg også døgnet rundt for å prøve å få hodet mitt til å tenke på noe annet, men en gang må jeg jo dra fra kontoret, og når jeg setter meg i bilen på vei hjem begynner jeg å slite som faen og dette vedvarer helt til jeg på et mirakuløst vis slokner på hodeputa.


Beklager et jævlig langt innlegg. Og mange teite spørsmål og at jeg høres ut som et nervevrak her sånn. Men det som er greia folkens er at jeg har bare dere. Det høres kanskje teit ut dette her. Men slik det ligger ann med selvskapene mine har jeg IKKE under noen omstendigheter mulighet for å dra fra spania/sykmelde/snartur til Norge osv.. Jeg har nettopp åpnet en spansk avdeling her nede, satset ALT på dette, alle firmane mine, hele min private økonomi og endel investorer sin økonomi så jeg må få dette i orden før jeg kan ta meg av helse..

Men samtidig må jeg jo overleve i samme slengen. Og mentalt er dere faktisk alt jeg har. Blodprøver, tester osv må jo nesten legene her nede ta seg av så godt de kan. Men jeg har INGEN andre å prate med om dette her, Og jeg har åpenbart fått mye psykiske problemer også som en bivirkning av alle helseproblemene mine. ALLE råd, hjelpene ord og støtte settes umåtelig stor pris på. For jeg har bare dere.