1) Mange med magesyresymptomer har for lite magesyre (og klarer ikke å bryte ned maten skikkelig -> gjæring & bobling). Om man da settes på magesyredempende så vil dette forverres i stedet for å forbedres (selv om oppstøtene kan bli mildere).

2) Medisinen skal tas opp gjennom mage/tarm, så ja - magesyredempende kan i aller høyeste grad forverre opptaket ditt. Dersom du virkelig har for lite magesyre så vil du nok heller kjenne bedring gjennom å ta litt eplecidereddik (1ts i litt vann) før hvert måltid. (Det vil kjennes ubehagelig ut i en "rå" hals, men ikke gi selve oppstøtene, sånn at du skal - dersom det er riktig - bli bedre over tid.)

3) Feil nivå av fT3 kan gi angstsymptomer/depresjonssymptomer - i det hele tatt psykiske symptomer. Jeg hadde aldri dødsangst, men på det verste var jeg trafikkredd(unormalt trafikkredd til meg å være - både bak rattet, som passasjer eller som fotgjenger). Jeg hadde også en runde med panikkangst i pressede situasjoner på den tiden. Dersom du får forlite medisin til å danne nok fT3 eller ikke klarer å omdanne nok fT3 utav levaxin (som i sin helhet er fT4 og dermed veldig avhengig av at kroppen din gjør jobben sin) så vil sånne symptomer kunne bero selv om blodprøvene nærmer seg/er "normale". Mye av fT4 omdannes til fT3 i tarmen, så god mage-tarmfunksjon er viktig og spesielt på levaxin.

4) Hjertebank under opptrapping av levaxin hadde jeg også. Ikke mye, men nok til at det var ubehagelig. Dette kan være en ren reaksjon på at kroppen sliter med tilpasning til ny dose (og er ikke et sikkert tegn på at dette er en for høy dose). Dersom hjertebanken henger sammen med dosen så kan det lønne seg å gå litt ned, vente noen uker (til at kroppen har fått tatt seg inn igjen) og så forsøke på nytt, gjerne med en litt mindre økning i hver omgang.

5) Ja, folk har dødd av sykdommer som fører til høy TSH, MEN DET TAR LANG TID og jeg er helt sikker på at du ikke er i noen faresone der. (Blant annet fordi du er så klar i det du skriver her.... )
Jeg kan pantsette hodet mitt på at det nok heller er sykdommen/medisineringen/endringene som tuller med hodet ditt.

6) I din situasjon - gå ut fra at det meste som skjer av endringer nå faktisk har med sykdommen å gjøre. Jeg vet at leger ikke jobber sånn, men jeg vet også at alle celler i kroppen avhenger av nok stoffskiftehormon. Ikke for mye, ikke for lite, men innenfor et "passe-område". I tillegg så må alt som kroppen har "latt skure på grunn av hormonmangel" kjøres igang igjen. Det tar derfor minst like lang tid å bli bra igjen som det tok å bli syk.



7) Du mangler ganske mange prøver i forhold til det å danne seg et GODT sykdomsbilde. Gjør som Anisa rår deg til om du har mulighet til det, for da kommer du til en lege som ikke bare har nok kunnskap til å bestå et legestudium, men en som har spesialisert seg på denne typen hormonsykdommer. Det finnes også noen andre leger, men hurtigst hjelp får du nok i Belgia.