Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

[smgj]

Så har man vært hos legen. Det ble noe amputert da jeg hadde tabbet ifht blodprøvene. Som om ikke det var nok så hadde SiØ bestemt seg for å selv analysere de prøvene som skulle til Aker, med det resultat at de ikke er sammenliknbare med tidligere prøver.
Nuvel. Det som var interessant er at antiTPO nå er tellbar også hos SiØ. Dermed må de være lavere enn noen gang siden jeg startet målinger.
Jeg fikk en ny prøve "på skammen" og den ble analysert ved aker og viser anti-TPO på 135 (ref < 35). Det er slett ikke ille.

Videre så holder testosteron seg greit, fT3 var høy-normal, fT4 i bunnen og TSH "skremmende lav for en allmenpraktiker" (fnyser). SHGB hadde dessverre økt ut av normalområdet. Det er en forventet, men ikke ønsket virkning av økningen i dose. Men... som vi ble enige om ... om man ikke har lyst for at man har for mye SHGB/for lite tilgjengelig testosteron eller om man ikke har lyst for at man har for lite stoffskiftehormoner kommer ut på ett fett mhp den totale mengden sex ... og det kjennes ut som jeg trenger den stoffskifteøkningen mer enn sex inntil videre.

Det som er interressant for meg er om jeg kan snike meg litt ned på våren når man vanligvis blir litt mer våryr... og om jeg kanskje kan få reseptorene mine litt mer sensitive i stedet for å måtte pøse på med hormoner i blodet. Jeg vet ikke helt hva som skal til reseptormessig ut over sink og d-vitamin... Dvitamin har jeg slurvet med både oralt og solariummessig (blir ca 30 min ukentlig) så der er det sikkert mer å hente.

Men i det store og hele har jeg det bra da. Har ikke noe problem med å takle normal jobb. Nå gleder jeg meg til 14 dager med julefri. Da er planen å begynne å pusse opp soverommet.

[smgj]

Det var vår. Jeg har nå i en tid kjent at jeg har vært altfor våken til kvelds, til tross for at vi her i heimen står opp kl 5:30. Har tenkt som så at enten må jeg begynne å trene mer enn de gåturene jeg har, eller så må jeg forsøke å redusere litt. På grunn av problemene ved klokkestilling i høst så bestemte jeg meg til å vente til klokkestilling i vår.
Så sammen med klokka gikk jeg ned fra 140mg erfa og 125mg erfa+25µg levaxin annenhver dag til 125mg erfa hver tredje dag og 125mg erfa+25µg levaxin de andre to.
Skriver det her så vet jeg når det skjedde.

Ellers er livet fint. Jeg har godt med energi til hverdagslivet og nok til å gjøre som i går - en 3-timers sykkel/gå-tur på tunge grusveier uten andre konsekvenser enn at jeg sov tungt og lenge i natt. Nei, musklene er nok ikke like byggbare eller "ivrige" som før, men de holder godt til jevn, hverdagsaktivitet. Jeg har da også passert 40 nå. Det jeg også har skjønt er at dersom jeg skal bygge opp gjennom trening så må det være via jevn og rolig økning sånn at medisin og hverdagsform henger med.

Nuvel - livet er fint og jeg har pågangsmotet intakt. Det er faktisk ett av mine første symptom... Humør og "mot". Så håper jeg at dette kan være med å gi håp til alle som sliter. Det går an å få det fint med stoffskiftesykdom. Det er ikke sikkert at det er så lett å holde seg "der" hele tiden, men sånn er det da med de som er "friske" også.
Jeg ser for meg min fase nå som et bilspill - man kjører raskest og mest problemfritt om man holder bilen på asfalten og i sporet, men man kommer fram om man er utpå grusen innimellom også, bare man klarer å styre inn igjen. Vingler våryr avgårde.

[smgj]

Det er sommer og livet er fint. Jeg jobber og har det bra - psykisk og fysisk. Kjæresten ukependler til konsulentjobben så jeg er alene på hjemmebane på hverdagene og det går finfint. Vi har ikke så mye annet enn eiendeler/eiendom og tre katter (de eier som kjent seg selv, men har nå valgt å spise og sove hos oss) å ta vare på, så det går fint.
Jeg har jevn energi og pussler med tanken på å redusere fra 125mg Erfa daglig + 25µg levaxin annenhver dag til kun de 125mg daglig. Argumentet mot kutt er at jeg er velfungerende på dette, argumentet for kutt er at jeg har liten tro på at den levaxinen bidrar med noe... og de studiene som antyder at fT4-tilskudd faktisk kan bremse stoffskiftet.

Uansett. Det faktum at jeg drar fra jobb, tar en liten (bare rundt en km) geocachetur og deretter ofte jobber fysisk i 1-3 timer utover kvelden uten annet enn litt treningsstølhet (som forøvrig magnesium på kvelden gjør underverker mot, og arbeide som jeg er svært forundret over ikke utvikler seg til betennelser sånn som det pleier om vinteren etter f.eks snømåking) tilsier at jeg og kroppen min har det bra.

Selv om det er en del å hente på å reime inn utglidninger i kosthold og "kos" (jeg er glad i både sjokolade og litt vin, selv om leveren min ikke er det) så... er det fantastisk hvor bra magen og formen forøvrig er nå ifht i 2010. For tiden tar jeg ingen tilskudd fast (men omega3/multivitamin/sink/selen/jod/magnesium "nå og da).
Av mat spiser vi i hovedsak mat vi lager selv av råvarer, ikke halvfabrikkata og lavkarboinspirert. Glutenfritt og laktoseredusert for min del. Ingen av oss tåler laktose i store mengder. Forsøker å kjøpe økologiske grønnsaker der hvor de er bra og vilt når jeg kan få tak i det.

Jeg burde vel forsøke å få inn litt mer trening (etter at jeg er ferdig med å rive veranda). Forøvrig har jeg fokus på å få nok søvn. Siden jeg står opp 6 så er målet å være i senga før kl 23 og jeg forsøker å ha god søvnhygiene... Dvs å redusere mengden lys jeg utsetter meg for de siste timene før senga (programmet f.lux for pc er et godt hjelpemiddel) og å ha et mørkt soverom. Det ser ut til å fungere bra. Da er det bare å fortsette til at gode vaner er spikret som selvfølger.

Kjedelige meldinger herfra kanskje, men jeg håper det kan gi motivasjon til noen også.

[Anisa]

(jeg er glad i både sjokolade og litt vin, selv om leveren min ikke er det)

Min erfaring er, at hvis leveren ikke er glad for noget, permanent eller forbigående, har man selv ikke lyst til det. F.eks. selv lidenskabelige kaffedrikkere føler dem direkte frastødt af tanken om en kop kaffe, på lever-svage dage, så de dage står sædvanligvis sauerkraut og bitre urter på menuen. Man behøver ikke være lever-syg, for at have lever-svage dage.

Siden jeg står opp 6 så er målet å være i senga før kl 23 og jeg forsøker å ha god søvnhygiene... Dvs å redusere mengden lys jeg utsetter meg for de siste timene før senga (programmet f.lux for pc er et godt hjelpemiddel) og å ha et mørkt soverom.

Gule kørebriller har samme effekt som f.lux. Jeg har dem på hver aften jeg sidder foran computeren, eller ser TV.

Kjedelige meldinger herfra kanskje, men jeg håper det kan gi motivasjon til noen også.

Kedelige meldinger? Jeah right...

Kunne jeg bare skrive lignende for 10 eller 20 år siden, ville jeg være i paradis, set med mine øjne i dag. Sikke et held, og klogskab, at du lod så meget (nyt) komme an på en prøve...

[smgj]

Jaja - så har kollegaen min (mann, 60, slank, tidligere svært aktiv - les: birken & grenserittet samme år, diagnostisert hashimoto's, behandlet med levaxin og muligens litt lio - usikker der) hatt det besøket hos endokrinologen som han hadde sånn håp til. Dessverre med et altfor velkjent utfall: "prøvene sier at du er velbehandlet - vi har ikke mer å tilby."
Fra fastlegen har han fått resept på antidepressiva.

Til meg forteller han om (tidligere)perioder med tanker om at "der kunne det være en fin plass å kjøre ut" før tankene på kona og barnebarna fikk han på bedre tanker. Dette får jeg fortalt fra en mann som knapt nok utleverer en liten "fres opp" med kona ellers. Og han forteller om den treningen sammen med treningskameratene han ikke orker - og jeg leser mellom linjene det velkjente kvadet om økende isolasjon.

Det er hjerteskjærende. Og jeg blir forbannet - og må bare lufte tristesse og maktesløshet. Dessverre er det også en mann i en generasjon som stoler på legene.

Jeg forsøker å så, og å vanne det frøet jeg kanskje har fått i jorda. Men jeg vet så altfor godt hvilken maktesløshet jeg har å kjempe mot... i tillegg til legetiltroen. Jeg forsøker å fortelle ... at de tunge tankene ikke slapp taket før jeg ble bedre - han kjenner min historie, kanskje kan det gi håp. Men funderer på om jeg kan gjøre noe mer. Dette er en mann som kan ha 30 år i vigør foran seg sammen med sin kjære kone.

Selv har jeg det bra. Har kuttet siste rest levaxin og går nå på 125 + ca15mg erfa daglig. Har det bra med det - det vet jeg på "luntelengde" og tiltakslyst.

[Bellis]

Har du noen som helst mulighet for å påvirke ham slik at han får en time hos Lynx? Det er noe ventetid der nå (og feriestengt t.o.m 19. juli), men han kan sette seg på venteliste for avbestillingstime. Hvis han er for tiltaksløs, så kan du kanskje tilby deg å bestille for ham?
Han vil få god oppfølging der, bedre enn endoen og fastlegen hans har tilbudt fram til nå. Det beste vil være om han venter med antidepressiva til han har vært hos Lynx - da slipper han kanskje å starte med de i det hele tatt...

[smgj]

Tusen takk... jeg skal maile litt rundt!

[Anisa]

Jeg forsøker å så, og å vanne det frøet jeg kanskje har fått i jorda. Men jeg vet så altfor godt hvilken maktesløshet jeg har å kjempe mot... i tillegg til legetiltroen. Jeg forsøker å fortelle ... at de tunge tankene ikke slapp taket før jeg ble bedre - han kjenner min historie, kanskje kan det gi håp. Men funderer på om jeg kan gjøre noe mer. Dette er en mann som kan ha 30 år i vigør foran seg sammen med sin kjære kone.

Hvordan har hans kone det? Forstår hun alvoren?

Mon han evt. kunne identificere sig med problemet nemmere, hvis han mødtes med, eller besøgte en anden, jævnaldrende mand, der har været igennem det samme situation, samme diagnose, men traf andre beslutninger i sin tid, og har fået meget af livet tilbage, takket være det?

Jeg kender til en mand som måske kunne overtales til at hjælpe... Hører i hvert fald ofte, at mænd er mere lydhøre over for andre mænd, når først isen er brudt.

Du er bare et DEJLIGT menneske, smgj.

[smgj]

Jeg kjenner ikke konen hans så godt. Han har gitt inntrykk av henne som et forsiktig menneske, men jeg vet ikke i hvor stor grad det er tilfelle eller ikke. Kan nok ikke kontakte henne uten å gå via ham, og siden det ikke er omgangskrets så tror jeg at det er en vanskelig vei å bruke.

I første omgang tror jeg at jeg skal forsøke å involvere administrativ leder i bedriften, som også har kjent sykdom på kroppen) og forsøke å aktivere de helsegodene vi har for å få orget en time hos Lynx, som Bellis har god erfaring med. Og så presentere det som et forslag/tilbud fra bedriftens side. Tror det kanskje kan være mer "spiselig" for stoltheten til en mann som har vært vant til å jobbe for seg og kona, og til å klare seg selv.

Tenker at om han vil ha mer backup så kan jeg absolutt tilby det, men det må skje på hans premisser og jeg vil IKKE at han skal oppleve det som at jeg har utlevert han.