Tapt tid vil nok alle som lever oppleve på en eller annen måte - i en eller annen grad - både i sykdom, havarerte ekteskap eller dårlige valg... I stedet for å dvele ved det så velger jeg å ta for meg dagen i dag - mest som om det blir min siste, og litt som om jeg kan ta feil og det kommer flere.

Av alle ting så har sykdommen iallfall lært meg at jeg skal være forsiktig med å utsette og "spare livet" til "engang i framtiden". Og iallfall forsøke å gjøre noe som jeg har glede av hver dag.