Lio virker i kroppen som flybensin - flammer opp og "poff - borte".... Levaxin som tungolje.

Våre kropper er i denne analogien bensinmotorer. Trenger altså bensin, ikke tungolje, ikke flybensin - og å forsøke en blanding av de to er i beste fall en dårlig erstatning for å fylle riktig drivstoff.

Ikke nok med det, men siden verken levaxin eller lio kommer proteinbundet så er det for kroppen som om at du får hele drivstoffleveransen dumpet på tunet, i stedet for i passe enheter som kroppen kan "pakke ut" i ro og mak etter behov.
Og nei, jeg forsto heller ikke den vesentlige forskjellen her før etter en tid med både lesing og praktisk erfaring i bruk. Men nettopp dette med "kan pakkes ut etter behov" gjør at man slipper de skarpe endringene - toppene/dalene som mange opplever med lio. Når det er sagt så skal man ikke si at naturlige hormoner alltid er problemfri - i sær ikke i kropper som har måttet slite først med sykdom og deretter med syntetiske hormoner... men for de aller fleste så er naturlige hormoner starten på en vei mot det bedre. Den kan ha både topper og daler - men den går stort sett alltid i rett retning for de som holder ut de eventuelle startvanskene.