Takk Anisa. Det var mye godt å lese i det du skrev.

Vi har nok vært et par så lenge at han har opplevd meg både som frisk, som tiltagende syk og som friskere igjen. Og selv om det nok på mange måter nok har vært noe enklere for ham å forholde seg til en mindre aktivt deltakende partner så tror jeg ikke det er det han har ønsket ... Det er mer det at vi ikke har funnet tilbake dynamikken oss imellom ikke på samme måte som helsen i stor grad har blitt bedre. Og så har vi utviklet oss i hver vår retning - selvsagt. Jeg er preget av sykdommen og har nok en del trekk som har blitt forsterket av den. Jeg er relativt mye introvert og til dels forsiktig/realistisk/pessimistisk av legning (alt etter hvem som beskriver egenskapen) og han har i min sykdom (da jeg trakk meg sterkt tilbake) utviklet sin ekstroverte side alene. Samt at han er optimist (naiv i en del ting) av ren vilje. Det er litt av det som står mellom oss. Han har gått i fella gjennom å tenke på og forholde seg til meg som syk også etter tilfriskning, men akkurat den siden tror jeg vi har fått snakket om og klarer å håndtere. Iallfall så lenge at medisinen fungerer og jeg lar den være i fred. (Noe jeg absolutt skal gjøre nå som jeg vet at det ikke er noen vits...) Han lærer fort det han klarer å/ønsker å forstå og ta inn over seg.
Menmen... jeg tror som du at jeg klarer meg - uansett.