Jeg lette lenge og mye etter basis for denne "stoffskiftehormon kan gi deg benskjørhet"s-ideen. Men jeg klarte ikke å finne så mye entydig da. Så jeg endte opp med å grine meg til en bentetthetsscan for å rett og slett ha en baseline. Og så tenker jeg som så at det er jaggu verdt det å ha det bra i dag uansett kontra mange år med konsekvent underdosering. For jeg kan fort bli påkjørt før jeg rekker å bli beinskjør, sånn litt flåsete sagt.
Dessuten vet man jo ikke hva det er i en stoffskiftesykdom som egentlig er den utløsende faktoren for beinsvinn (om noen?). Jeg finner det vanskelig å tro at lavt stoffskifte - som tross alt er en tilstand forbundet med lave hormonnivåer også i andre hormoner (østrogen er koblet til beintetthet) og dårlig opptak (intet opptak - ingen kalsium, d-vitamin, k-vitamin eller magnesium til å vedlikeholde bein med...) skal være så mye bedre enn lav TSH. For meg virker det som at man har tatt en faktor og hengt seg opp i det, uten å balansere det store bildet.

Underdosering av levaxin fører blant annet ofte til forhøyet kolesterol og arterieplakk. Som min mor døde av da hun var 65. Vel - hun rakk iallfall ikke å bli beinskjør. Jeg velger meg et langt liv og heller knekte bein om det er det valget jeg har. Det er nok dessverre sånn at med denne diagnosen så har man valget mellom pest eller kolera heller enn hummer og champagne.