Vet ikke om denne er intressant?

Endokrin oftalmopati

Denne sykdommen har flere navn, som Graves' oftalmopati, endokrin orbitopati og endokrin øyesykdom. Endokrin oftalmopati skyldes betennelse i muskel og fettvev i orbita, og prosessen kan ha et hurtig progredierende forløp hos 5–10 %. Sykdommen inndeles i aktiv (1–2 år) og kronisk fase. Tegn på aktiv sykdom er hevelse rundt øynene, smerte og trykk bak øynene, smerte ved bevegelse av øynene, skleral injeksjon og lysskyhet. Disse symptomene kommer før pasienten får utstående øyne (eksoftalmus), og behandlingen bør startes raskt for å forhindre videre utvikling av øyeproblemene. Thyreoideasykdommen må stabiliseres raskt medikamentelt (blokkerende behandling). Pasienten bør henvises øyelege som har kunnskap om Graves´ øyesykdom. Det anbefales røykestopp.

Hos pasienter med malign endokrin oftalmopati bør thyreoideasykdommen ferdigbehandles, da residiv av Graves' sykdom også kan gi residiv av øyesykdommen. Tyreoidektomi anbefales fremfor radiojod hos denne pasientgruppen. Det er viktig at thyreoideafunksjonsprøvene følges nøye da TSH-stigning kan gi forverring av øyesykdommen, selv om sykdommen er i kronisk fase.

Pasienter som har mild til moderat aktivitet i øyesykdommen kan behandles konservativt, med tåresubstitutt, prismebriller, ev. glaukombehandling og god behandling av Graves' sykdom.
Ved redusert syn og risiko for permanent skade av nervus opticus anbefales rask dekompresjonsoperasjon av orbita for å redusere trykket i øyehulen.
Hos pasienter med behandlingskrevende aktiv endokrin oftalmopati anbefales vanligvis glukokortikoider intravenøst, fremfor tablettbehandling. Etter retningslinjer fra European Group og Graves`orbitopathy (EUGOGO, se ref. ) anbefales ukentlig, pulsatil intravenøs behandling med metylprednisolon, forslagsvis 500 mg ukentlig i 6 uker, deretter 250 mg ukentlig i 6 uker. Akkumulert dose av glukokortikoider bør ikke overskride 8 g. Effekten av ukentlig intravenøs behandling er bedre og bivirkningene færre enn ved høydose tablettbehandling.

Noen pasienter har behov for korrigerende øyeoperasjoner som dekompresjonsoperasjon av øyehulen, øyelokkskirurgi og diplopioperasjoner. Disse operasjonene utføres med fordel i den kroniske sykdomsfasen, når thyreoideasykdommen og øyesykdommen er stabilisert. Pasientgruppen er vanskelig og krevende å behandle. Et nært samarbeid mellom øyelege og endokrinolog/indremedisiner er derfor svært viktig.

kilde: http://legemiddelhandboka.no/Terapi/5224