Dette minner mye om historien bak Ignaz Philipp Semmelweis

[Anisa]

Så hellere noget andet, uanset at det er op ad bakke, som meget træffende er sagd af Mahatma Ghandi: : "Først ignorerer de dig, så ler de af dig, så bekæmper de dig, og til sidst vinder du!"

Dette minner mye om historien bak Ignaz Philipp Semmelweis, den ungarsk-østerrikske legen som i 1848 påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av kvinnene som døde i barselseng. Med uvaskede hender gikk de rett over på å undersøke friske fødende og overførte dermed infeksjoner. (Årsaken til infeksjonene og bakteriene, var dengang ennå ikke kjent). Jordmødrene derimot jobbet på en annen avdeling og kom verken i kontakt med lik eller utførte vaginale undersøkelser.
Først ignorere de deg
Men på tross av sin suksess med renslighet, oppnådde hans arbeide liten anerkjennelse blant andre leger. Selv medisinerstudenter syntes rensligheten var unødvendig og leger nektet å gå med på at det var de som forårsaket sykdom og død.
Så ler de av deg
Selv fra 1855, da Semmelweis var professor i fødselshjelp i Pest og beskrev sine resultater og erfaringer i boken ”Die Ätiologie, der Begriff und die Prophylaxe des Kindbettfiebers” (utkom i 1861), var det få leger som støttet hans syn. I stedet ble Semmelweis ledd av og latterliggjort av sine kolleger.
Så bekjemper de deg
Til slutt brøt han sammen, og ble i juli 1865 innlagt på sinnsykehuset i Döbling utenfor Wien. (Enkelte kilder hevder innleggelsen var resultat av en intrige). Ironisk nok døde han av blodforgiftning etter en mindre sårskade han hadde fått gjennom sitt arbeid kort før innleggelsen. Han døde 13. august samme år.
Og til sist vinner du Først etter Semmelweis' død innførte den skotske kirurgen Joseph Lister i 1867 hygieniske tiltak i kirurgien, noe som førte til et dramatisk fall i dødsfall etter operasjoner.

Som følge av dette slo også hygieneprinsippene gjennom i andre deler av behandlingen av syke,
og Semmelweis' arbeide oppnådde den vitenskapelig anerkjennelse han ikke hadde fått i sin livstid!

Eftertiden har desværre vist, at "vitenskapelig anerkjennelse" er langt fra nok, når flertallet af fodfolket blandt læger hverken lytter eller lærer. Dr. Ignaz Semmelweis døde i 1865.

73 år efter, døde mødre fortsat i barselsenge af samme årsager som Semmelweiss omsider opnåede anerkendelse for efter sin død: dårlig hygiejne på hospitalerne.

Min yndlingsforfatter Paul de Kruif har skrevet nok den bedste biografi af Semmelweis (Men Against Death 1932), men han skrev også, blandt et hav af andre bøger om medicinens historie, bogen "The Fight for Life" i 1938 og to år efter, i 1940, er store dele af denne bog blevet til en film, dramadokumentar med samme titel.

"The Fight for Life - FDR Presidential Library 1940 - Video 352 - Directed by Pare Lorentz. Review Summary: The Fight for Life was documentary filmmaker Pare Lorentz' first "dramatic" film, utilizing the talents of several top New York stage actors. A tribute to the Chicago Maternity Center and its efforts to provide the best possible care for destitute mothers, the film is based on the book of the same name by Paul de Kruif."

Min pointe er, at fordi noget er medicinsk videnskabeligt bevist, fornuftigt, klogt eller bare det "rette" - betyder det ikke automatisk, at det også bliver læst om, reflekteret over, overvejet eller taget i anvendelse, uanset hvor mange liv går til spilde i så fald. No other professionals has it so hard to change their opinions than doctors, whether it's about TSH or washed hands.