Hvordan kan vi få innflytelse på pensum i legeutdanningen?

[Pingvinen]

Da jeg tok høyskoleeksamen i makroøkonomi for noen år siden valgte jeg etter og ha brukt alle formlene korrekt og fått rett svar, til og driste meg til og stille kritiske spørsmål til kriteriene for og rekne ut makroøkonmiske spørsmål.
Jeg strøk.
Tok eksamen opp igjen og brukte formler og utregninger helt identisk, men utelot kritikken til måten kriteriene blir satt og stod. Ikke bare stod jeg, men jeg fikk en bra karakter.
Kanskje er det noe tilsvarende med legestudenter?
Kanskje de blir opplært til og svelge det de blir lært og ikke stille kritiske spørsmål til det lærerne sier? Og at dette er så rotfestet at det er svært vanskelig og få dem til og ville forandre syn på stoffskiftet?
Kanskje er det derfor det er omtrent umulig og tro på en, vanligvis kvinne, som sitter desorientert foran dem, med symptomer som kan passe på en hel rekke ting, blant annet depresjon eller fibromyalgi. Om leger har lært at så lenge TSH er fin, så er vi ikke stoffskiftesyke, så er kanskje legen overbevist om at da må det være noe annet som gjør at vi klager.
Jeg unnskylder ikke leger, men mener skal man ha håp om forandring så må man få i stand en debatt om hva legestudentene lærer og få den biten forandret slik at fremtidige leger SER oss, tror på oss og gir oss den hjelp vi trenger.

[Anisa]

Jeg unnskylder ikke leger, men mener skal man ha håp om forandring så må man få i stand en debatt om hva legestudentene lærer og få den biten forandret slik at fremtidige leger SER oss, tror på oss og gir oss den hjelp vi trenger.

Lidt lyder det (for mig) som om du alligevel undskylder dem... Det er ikke småbørn de er, men voksne mennesker med et læge-certifikat. Hvorfor skulle de have ret til at køre på frihjul, mere end de selv (til)lader deres egne patienter? Desuden... hvad kan vi gøre mere, end Per Egil Hegge ikke allerede har gjort? Forgæves.

På en eller anden måde, føles det som om verden står ikke længere, når der foreslås at det er de skadelidte patienter som skal understøtte lægerne i at lære at behandle os ordentligt? Det høres helt omvendt i mine ører... og naivt.

Denne diskussion er allerede pågået i flere årtier. Hvem skulle tage den op nu igen? Foreningen støttet af medicinalvirksomhed? Pårørende der ellers aldrig for alvor tager initiativer på vegne af deres syge familiemedlemmer? Mødre der hellere stoler på læger, end de forsvarer deres børn mod fejlbehandling? Ægtefæller som forlader den syge, og fælles børn, når de hellere lytter på lægen der siger at den hypothyroide er i virkeligheden hypokonder, idet blodprøverne bekræfter det? Og jeg kunne blive ved og ved... Hvem skal tage denne diskussion og vel at mærke ud fra en position der forlods respekteres af lægestanden?

Lægestanden - hvad/hvem respekterer den, nok til at lytte og reflektere, og ændre noget..?

Mine mangeårige observationer og egne erfaringer siger: lægestanden respekterer kun... lægestanden.

Selv den mest fordrukne, udygtig eller psykisk ustabil læge, er for lægestanden mere værd end selv den sygeste patient...

[Pingvinen]

Av natur er jeg en stabeis og en optimist. Er som fjellbjørka; leter alltid etter måter og klore meg fast og takle livets stormer på.
Selv om ting ikke har forandret seg selv om Hegge har gjort en fantastisk jobb for og belyse problemet, så nekter jeg og si at "da er det ingen vits i og prøve videre".
Jada, jeg blir så frustrert at jeg nesten ikke vet hvem jeg er når jeg møter leger som faktisk ikke skjønner noe så elementært som at FT4 bare er et forhormon, men jeg har opplevd at frustrerte leger faktisk har tatt andre pasieneter på alvor rett og slett fordi de har forstått litt av det jeg har sagt.
Noen leger kan jo faktisk mye om stoffskiftet og kan og vil hjelpe oss (men de koster mer). I dag blir disse legene ofte sett på som kontroversielle av andre leger.
Tenker på dr.Semmelweiss som ble latterliggjort, innlagt på mentalsykehus og torturert før han døde 14 dager etterpå fordi han våget og forklare andre leger at håndhygiene hos legene kunne redde liv. I dag vet alle leger at håndhygiene er et must.
Om ikke jeg kan tro at det kommer en endring for behandlingen av oss stoffskiftesyke i min tid, så har jeg likevel et håp om at det går an og få en endring for fremtidige stoffskiftesyke.
Og kan jeg gjøre noe for og hjelpe til med at den endringen kommer, så vil jeg gjøre det.
Jeg tror absolutt ikke legene bevisst er ondskapsfulle og nekter oss respekt og behandling slik at vi kan bli bedre, og ikke bare TSH`en vår. Jeg tror som jeg skrev tidligere at deres behandling av oss er et direkte resultat fra en undervisning som tydeligvis både er feil og har mange hull. Og om legestudenter ikke står om de tør og stille kritiske spørsmål til "fakta" slik jeg opplevde i makro-økonomien og slik Kevlin forteller, så kan det forklare hvorfor de er blinde og døve; de gjør bare det de lærte på legestudieene.
Apropos legestudier; visste dere at norske legestudenter må ha minst 65 % rett på prøvene for og stå? Fant dette forumet http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=861659&st=0 i min søken på hva som er pensumet om stoffskiftet for norske leger.
Det betyr at 35 % av spørsmålene kan de svare feil på, og likevel vil de kunne bli leger. Ikke så veldig betryggende akkurat at legene som behandler oss kan ta feil i 35 % av tilfellene.......

[Mann71]

Leger blir opplært til å basere behandlingen sin på det som forskning har uomtvistelig bevist at fungerer, og det er jeg helt enig i at de skal gjøre. Når det er sagt så BØR mange (alle?) leger sørge for å holde seg bedre oppdatert, for ikke å si øke sin kunnskap om stoffskifte, og slutte å være så arrogante i forhold til pasientene.

Men hovedproblemet vårt er at det forskes alt for lite på stoffskifte og at det ennå å ikke er kommet noen resultater som uomtvistelig motbeviser tidligere forskning, for i beste fall er det kanskje en kommentar om at enkelte kanskje kan ha bedret effekt av sånn eller sånn, også avsluttes det at det må mere forskning til på området.

[Pingvinen]

Hvis jeg skal akseptere at leger har bestemt seg for at de av oss som ikke passer i "bokser" ikke skal få hjelp, så vil det for meg bety at det er ingen vits i og prøve og få leger til og innse at det blir gjort feil i forhold til svært mange med "usynlige" sykdommer, stoffskiftesyke inkludert.
Det nekter jeg og akseptere.
Som jeg skrev lenger oppe, så er det slettes ikke sikkert at en endring kommer i min levetid, men likevel synest jeg det er viktig og slåss for at fremtidige stoffskiftesyke skal få en bedre behandling enn det jeg og mange andre har opplevd.
At enkelte leger har "sett lyset" og behandler oss helhetlig er kjempebra; de er nåtidens dr. Semmelweiss, og med tiden er mitt håp at flere skal lære av dem.
Jeg er på ingen måte en forsvarer av leger, gudene skal vite at jeg har blitt dårlig behandlet av så mange at jeg ikke forsvarer dem, men på lik linje med alt annet i livet så hjelper det lite og sitte hjemme i stuen og bare snakke om feil i samfunnet. Skal man ha håp om en endring, selv om endringen kanskje ikke kommer før det har gått mange ti-år, så må man prøve og få frem budskapet, ikke til en enkel lege eller legekontor, men til legestanden som helhet.
Jeg tror heller ikke at måten legestanden ser på oss stoffskiftesyke er et norsk fenomen. Enkelte land har bedre forståelse enn det vi har her i Skandinavia, men alle land burde hatt en plattform som sa at målet var at pasienten skal ha det så bra som mulig, ikke bare blodprøvene.

[Kevlin]

Da jeg tok høyskoleeksamen i makroøkonomi for noen år siden valgte jeg etter og ha brukt alle formlene korrekt og fått rett svar, til og driste meg til og stille kritiske spørsmål til kriteriene for og rekne ut makroøkonmiske spørsmål.
Jeg strøk.
Tok eksamen opp igjen og brukte formler og utregninger helt identisk, men utelot kritikken til måten kriteriene blir satt og stod. Ikke bare stod jeg, men jeg fikk en bra karakter.

Det du forteller er er variant av hva Herman Berge opplevde da en jusoppgave han hadde skrevet skulle vurderes:
Han fikk stryk av en sensor, men toppkarakter av en annen sensor: http://rettsnorge.com/artikler/2006/...pimaskinen.htm

Selv oppsummerer han det slik: "Jeg tør konkludere med følgende: Selv om studenter meget tidlig i studiet blir fortalt at det er viktig å oppøve egen kritisk sans, så godtas i realiteten ingen utøving av en slik sans. Hold deg på den sti som en eller annen gammel profet (som hr.adv. Gunnar Nerdrum, en av mine sensorer som ikke likte at jeg gikk bakenfor hans profeter omtaler dem) for lengst har tråkket dyp, og det skal gå deg vel. Eller sagt på en annen måte: Ingen annen forskning tillates ved Det juridiske fakultet, enn bruk av kopimaskinen."

Tror jammen ikke denne karakteristikken kun passer det juridiske fakultet!

http://www.dn.no/arkiv/article24818.ece
"Jusprofessor Carl August Fleischer innstilte på beste karakter.
Professor Jo Hov ga dårligste karakter."

Til syvende og sist ble Herman nektet advokatbevilgning - man kritiserer nemlig ikke flere i den juridiske elite ustraffet - for siden og prestere tidenes norske rettsforlik på vegne av en norsk rederdatter, etcetera, etcetra Alt står og lese på www.rettsnorge.com; og det er plenty med linker som bekrefter hva han skriver.

Med tid og stunder måtte Herman Berge flykte landet (Ja - det er Staten Norge jeg snakker om!!!) - til Luxembourg. Da han hadde bodd der noen år der, så kritiserte han eliten i Luxembourg - ca ching; han lever nå "In Exile Nuku’alofa, Tonga" - det er i Stillehavet.

www.rettsnorge.com er det eneste nettstedet jeg i årevis har frekventert like ofte som Sonjas - jeg har skrevet og linket mer om hva Luxembourgs "elite" har påført Herman og familien hans her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=16095