Tja, då allt är väl?
Hopp är bra, men att trösta de anhöriga är inte alltid den bästa hjälpen för de som är sjuka.
Av det som Mamma skriver, kunne jeg lese at hun var skremt av alle historiene som finnes i forumet, og antagelig bekymret for at noe av det samme skulle skje med datteren. Det var utgangspunktet for mitt svar til henne. Jeg er en av dem som har lest seg opp, mye takket være forumet, og funnet opplysninger her som jeg antagelig ikke hadde funnet noe annet sted. Jeg er fullstendig klar over verdien av informasjon om sykdommen.

Samtidig bør det være rom for å støtte opp under håpet, og prøve å gi trøst til pårørende. Det er ikke noe galt i det, så lenge det ikke er trøst alene - men det er det vel ingen fare for i dette forumet, eller?