Er her jeg... Har ikke hatt tid å svare. Måtte til en annen kommune i går, enn den jeg bor i, for å kjøpe skjorte og slips. Siden det ikke finnes klesbutikker for menn her på stedet. Og det tar jo en halv dag bare det. Skal en liten tur på jobb i dag, for å se om de jobber. Tirsdag hadde jeg enda ettervirkninger etter krangelen med mor og søster som var på mandag. Var på en slags juletilstelning på tirsdag i forbindelse med jobben. Var jo kjempe koselig det!

Dere kommer med mange tanker, og innspill. Litt overrasket egentlig. Regnet med at ingen gidder å lese om mørke og tunge ting, man blir jo deprimert av bare å lese oversskriften. Det er mange ord og tanker, som jeg må ta innover meg. Mange kloke, trøstende og fornuftige ord. Takk til dere for det!

Var i går på legekontoret for å vite resultatene fra blodprøven jeg tok i begynnelsen av des. Men trur du ikke at hun som hadde tatt den, ikke hadde fått med seg, at jeg også skulle ha prøve av stoffskifte og d-vitamin nivået!!! Hun hadde bare tatt prøve av urinsyre nivået.... Svarte og!! Så i dag måtte jeg ta en ny prøve. Og det etter at jeg hadde økt dosen på levaxin. Så nå får jeg jo ikke vite hvor på skalaen jeg lå på, før jeg økte. Og når jeg skulle ta prøve i dag, følte jeg at jeg engentlig skulle ha bestilt legetime, og fått han til å rekvirere blodprøve takning, og ikke bare kommet "busende" innom for å kreve å få tatt prøver... D R I T T ! ! !

Jeg er nok kraftig underdosert. Men å øke dosen selv, sånn helt uten videre, tør jeg ikke. Fordi legene her på stedet, skiftes ut, like fort som man skifte t-skjorte. I løpet av 10 år jeg har bodd her, så har jeg vel hatt sånn ca 6-7 leger. Og det skaper jo ingen tillit eller trygghet for meg eller andre. Og hver lege har jo sine meninger. Og jeg tar ikke sjansen på å ryke uklar med fastlegen, for da kan det jo hende jeg kun må klare meg med turnuslegen. Noe som ikke går. Så da er det nok best å lide i stillhet, og holde kjeft.

Jeg ser jo nå problemet med å bo en liten plass. Med under 3000 innbyggere. Det gjør jo noe med meg. Kanskje jeg skal flytte på meg. Men er jo redd for at det kanskje bare en flukt tanke. Men jeg vet jo at jeg vokser og gror i en by. Men det er jo lett å bli ensom også der.

Jeg får ikke tid til å svare alle. Men takker dypt for deres tanker og innspill! Dere har tent et lite lys i min ellers så mørke hule. Er rørt over deres respons og innspill! Det varmer! Jeg synes denne passet godt til denne tråden:

Klem/kram fra meg/mig