Har en følelse av å ha fått en billett som kjører meg ned i avgrunnen akkurat nå. Behovet for kortison øker, formen er dårligere. Jeg må senke ønskene mine betraktelig. Mosjon er tilbake på en svak pensjonists nivå, jeg må se fra dag til dag hva jeg klarer å jobbe. Det sosiale ligger tynt an

Jeg tror jeg straks er der hvor jeg må ha kontinuerlig kortison gjennom dagen.

Hva gjør jeg: tilbake på lavkarbo, skal forsøke det, se om det kan hjelpe litt. Har bestilt Betadine https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=13439 i tilfelle noe ligger skjult i lite magesyre. Driver litt avspenning, mindfulness, meditasjon, avslapning, forsøke å gjøre det beste ut av alt. Når jeg orker lyder, lytter jeg på snill og vennlig musikk som kjennes litt som honning og varme gode sommerdager. kort sagt, etter fattig evne forsøker jeg å gjøre noe godt for mine tomme binyrer.

Jeg tror kortison og de andre binyrene er mitt hovedproblem nå. Mangelen på dem altså, Jeg våkner på natten, føler meg helt ok, avslappet. Så kommer en ekkel tanke flaksende. I natt tenkte jeg den tåpelige tanken at den elektriske ovnen i rommet jeg sover kunne eksplodere. Dermed var det gjort. (det er jo oljefyrte ovner som har eksplodert, ikke vanlige ovner, så tanken var virkelig temmelig tåpelig!) Jeg var full av adrenalin, angst og ute av stand til å sove på over to timer. Sånn er det nesten hver natt, med resultat at i tillegg til lave nivåer av hormoner, så er det også for lite søvn.