Hei,

Det er gode og viktige tanker du deler.

Prøver å tenke slik selv, det er nok grunnen til at jeg ikke har gått helt i depresjonskjelleren gjennom en alt for lang sykdomsperiode.

Jeg er takknemlig for at jeg har et sted å bo og mat å spise. Likevel må jeg innrømme at livet blir nokså meningsløst om det skal være alt. For meg er sosial omgang og mulighet til å gjøre noe annet enn å ligge flatt på sofaen så viktig at jeg kjenner at jeg absolutt ikke har det bra slik jeg har det nå. Mye enklere å tåle både sykdom og smerte om man får gjort noe annet en sjelden gang i hvert fall. Men når man ikke har noe alternativ, så har man ikke noe alternativ, og må bare holde ut.

Jo, vi er sterke - og tilstrekkelige - ikke minst fordi vi "holder ut". Livet har mange små øyeblikk som er vakre. Solnedganger og regndråper i gresset. Alle mennesker har like stor menneskeverdi selv om vi ikke nødvendigvis bringer inn store skattesummer i statskassa, eller har et hektisk sosialt liv.

Likevel er ikke min "verdi" nok til at jeg kan si at jeg har det jeg trenger i livet. Mine tanker går til alle syke og ensomme der ute. Vi må holde fast i håpet om at det blir bedre en dag.