Ungt sinn med hypotyreose

[flaggstang]

Jeg synes det er så trist å tenke på alle de eldre som sitter rundt og sturer på alderhjemmene.
Mange av de blir mer ineffektive pga. at pleierne tar fra de den ADL-funksjonen de allerede har.
Og da mister de den, og kanskje får mer plager som f.eks depresjon...
Jeg tenker på alle de som ikke blir oppdaget om de har lavt stoffskifte og blir forvekslet med demens fordi de begynner å glemme, eller
annet. Jeg synes det er skummelt og trist og tenke på. Tenk om de blir mer og mer deprimerte fordi de føler at ingen forstår og at de gir opp.
Det er så utrolig viktig å følge opp stoffskifte uansett alder. Men spesielt er det for de eldre, for de kan så lett bli misforstått..?
Nei, jeg tror ikke jeg vil bli gammel i det landet her.

Jeg synes det er så trist å tenke på at vi har så dårlig tid.
Vi stresser oss avgårde uten og egentlig føle og kjenne på våre egne følelser og behov.
Har vi blitt roboter og automatiserte? hvor ble det av med menneskeligheten og følelsene våre.
Jeg mener ikke at vi er følelsesløse, men vi er så stresset heletiden. Så vi virker så annerledes en det vi kanskje er når vi er avslappet.
Hvor ble det av den tida hvor vi satt på cafè og kunne sitte der en hel dag uten å se på klokken.

Vi kjører og vi kjører, byen blir bare gråere og gråere.
På fortauene går det sånne fremmede mennesker, som er tildekket med så mye klær.
De er fra en annen kultur, og kommer hit til Norge for å få et bedre liv.
De har så god tid, de smiler og har det bra. Hva er det vi har gått glipp av?
Hva gjør disse menneskene, siden de alltid smiler og slår av en prat.


Stress, det gjør meg kvalm og jeg må kaste opp.
Alle disse mennskene går bare forbi meg, jeg klarer ikke å fokusere og gripe inn.
Det er som om jeg ikke er tilstede, men sitter i en kinosal og ser på film.
Hva er det jeg egentlig tenker, og hvorfor tenker jeg det?
nei, det har jeg ikke svar på.

Dette var et Essay uten mål og mening.

[Rabiosa]

Tenker en del på det jeg og, oldemoren til ungene mine har blitt så glemsk og treg, våken om natta osv, jeg tenker det kan jo være stoffskifte og siden hun er som hun er, men kommer aldri til å finne det ut ser jeg for meg..

[flaggstang]

Det er det som er så ufattelig trist og urovekkende.
Tror det er lettere å mistenke uvi og demens enn stoffskifte. :/

[Nielsigne]

Dette var et Essay uten mål og mening.

Nej, uden mening er det da ikke, kære flaggstang ... Og jeg kan sagtens følge dine tanker.

Men pas nu på, du ikke får tænkt for mange af de negative - de laver oxidativt stress, har jeg læst et sted

Klem

[flaggstang]

I dag har det vært en fin dag.
Det er så godt å møte mennesker, og det er godt å tørre og åpne seg for andre.
For min egen del har jeg veldig behov for å skjerme meg mot mye støy og stummuli når jeg er veldig sliten.
Og spare energi til husarbeid, og andre sosialt "krevende" situasjoner.
Fortiden går legebesøk, og psykolog besøk under den kategorien.
Psykologen var syk, så da har jeg litt energi til å være litt sosial med naboer og andre mennesker.
Det var veldig godt.

Synes dette forumet her er så bra, det hjelper også å skrive og lufte tanker med andre i samme situasjon.
Det er et godt lavterksel tilbud når man er veldig nede, og ikke er iform til å møte andre mennesker.
Så takk til Sonja, og andre forumbrukere.

[flaggstang]

I dag har det vært heftige vann ansamlinger i kroppen.
Øyelokkene er plagsomme, beina dunker og er røde.
Har ei spist mye stivelse, salt, eller vært i ro.
Vel, da tenker jeg hjerte med engang. :P
Det har vært belastet en periode med stress.

[flaggstang]

Mitt vrede flytter på fjell.
Jeg er sterkere enn Atlas som fikk sin straff av Zevs.
Atlas er tålmodig, og bærer på en utrolig tung byrde.
Mine krefter ebber ut, men han holder fortsatt jorden stødig.
Hva gjør jeg? Jo jeg gir opp.
Jeg har ikke fått en slik straff slik som Atlas.
Men det virker slik, menneskene rundt meg de presser på.
Jeg er ei lenger den som ikke sier ifra, dernest sier jeg ifra.
Selv når jeg skriker, blir jeg ikke hørt.
Hva er det med denne syke verden.

Når dagene handler om å overleve.
Handler det om rette prioriteringer.
Det å overvinne sorgen over at man kanskje ikke bli frisk nok er viktig.
Hvis ikke blir en mer nedenfor.

[Vigdis]

Hei flaggstang
Du skriver så sterkt om hvordan du har det at jeg sitter her med tårer i øyekroken.
Vi må ikke slutte å håpe, vi må gå videre med et håp. Kanskje finnes det noe der ute som kan gjøre en forskjell for deg?

Aporopos det. Har du sjekket jern, D3, B12, magesium etc? Hvordan ser verdiene ut? Du kan bli ganske sigen av å ligge lavt på slike ting som mineraler og vitaminer også

[flaggstang]

Hei flaggstang
Du skriver så sterkt om hvordan du har det at jeg sitter her med tårer i øyekroken.
Vi må ikke slutte å håpe, vi må gå videre med et håp. Kanskje finnes det noe der ute som kan gjøre en forskjell for deg?

Aporopos det. Har du sjekket jern, D3, B12, magesium etc? Hvordan ser verdiene ut? Du kan bli ganske sigen av å ligge lavt på slike ting som mineraler og vitaminer også

Koselig at du synes det.
Det er nok viktig å håpe.
Har vist anemi og lavt B12, D, Manesium og Jern.

Jeg er så heldig som bor så fint til ved sjøen.
Det er deilig vær om dagen, og det går ann å sitte ute.
Setter også pris på at jeg klarer å lese litt krim i noen minutter.
I dag skal jeg forsøke sånn pent og strikke litt igjen.
Jeg har også litt lyst til å fortsette å lete etter en dokumentar om Stoffskifte.

Ønsker alle en God morgen, og en fin dag.

[Vigdis]

Koselig at du synes det.
Det er nok viktig å håpe.
Har vist anemi og lavt B12, D, Manesium og Jern.

Tar du D3m B12 og jern? Aminojern får du i helsekosten, den skal fungere bedre enn anne tjern, og er ikke hard for fordøyelsen. Øk dosen litt mer enn det som står på pakningen for å komme deg opp raskere.

mange med hypotyreose trenger B12 opp mot 1000 for å ha det bra. B12 kan du få som flytende dråper eller smeltetabletter på iherb.com. de tas lettere opp i kroppen enn tabletter som svelges.

Er du lav på D3 bør du ta 35 000 IE per uke.