Nødråb fra en nedbrudt forumven!

[Mumimamma]

Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor eller hvordan det er med økonomien din, men hvis du kan si noe om det er jeg helt sikker på at det er noen her inne som kan tipse deg om mer seriøs lege i området du bor, el. et privat alternativ om det er aktuelt. Selv tenker jeg å bestille kortisol spyttprøve-kit fra scandlab i Sverige nettopp med tanke på slitne binyrer. Er foreløpig bare kommet til "springe-meg-på-veggen-og-kommer-ingen-vei-stadiet", så jeg vet i hvertfall litt om hvordan det føles når kroppen..
En annen ting er at sterkt emosjonelt stress og fortvilelse som det du beskriver, også vil påvirke binyrene negativt og ytterligere forsterke din allerede håpløse situasjon.

Mitt beste råd er i hvertfall: bytt legekontor og prøv å komme deg til noen som hjelper deg å finne ut om binyrene dine trenger hjelp og ta resten derfra! Del gjerne dine problemer med oss her inne - her er man ganske anonym om man ønsker og det er mange sterke og kunnskapsrike mennesker i alle slags aldre og livssituasjoner her som mer eller mindre alle har slitt med sykdommen og systemet.. Forståelse og gode råd er gull verdt når liver "kræsjer" på denne måten! Vi er mange som sliter, både både fysisk og psykisk, både uttalt og uutalt..

Ønsker deg lykke til og håper du får hjelp!

[Tily]

Andre her har nevnt det, og jeg vi gjenta: Nok vitaminer og mineraler, veldig viktig når kanskje matlysten er liten også. Koffein-fri kaffe fungerer bra; det jo ikke kaffen, men koffeinet man skal være forsiktig med. Litt mørk sjokolade kan stille søtsuget, og er bedre enn annet "snop", tror jeg.

Så vil jeg anbefale å få sjekke kortisolnivået ved hjelp av spyttprøver, og vurdere å bruke hydrocortison en periode hvis det er nødvendig. Mye søvn er bra, legg deg tidlig.

Man kan ikke kjempe hele tida, noen ganger er det nok å bare komme gjennom dagen. Ikke ha dårlig samvittighet for det.

Klem

[Huldrena]

Blir kjempe trist av å lese dette, jeg kan ikke komme med andre anbefalinger enn det som alt er kommet.
Bytt lege for det er jo tydelig at du ikke blir frisk der du er nå. Det er jo lett for meg å si, kan du tenke det er jo ikke jeg som sitter der og har det så forferdelig at jeg ikke orker noen ting.

Jeg håper virkelig at ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du så sårt trenger.

[Pingvinen]

Det er tungt når man føler seg fanget i et mønster og ikke har overskudd eller krefter til og lete etter muligheter som vil øke livskvaliteten. At man har familie og venner som ikke spiller på lag er også grusomt.
Jeg tenker som så at man må begynne med en ting; "venner" og slekt som tømmer en istedet for og styrke, har jeg i stor grad trukket meg vekk ifra. Det hjalp meg.
Jeg var så heldig og få diabetes 1 for snaut halvtannet år siden, så jeg ble tvunget, om jeg ville eller ikke, til og spise og drikke på en annen måte enn før. At et kosthold uten tilsetningstoffer, sukker, korn og stivelse også er bra for binyrene tenkte jeg faktisk ikke over da. Kostholdsendring trenger absolutt ikke være en nedtur i det hele tatt, siden det for hver ting du fjerner fra kostholdet finnes en mengde alternativer og kose seg med.
Mitt store gjennombrudd i hvordan stoffskiftet ødela min livskvalitet kom likevel først etter at jeg fikk opp ferritin og d-vitaminer, og jeg anbefaler alle som føler seg elendige selv om man får stoffskiftemedisin, og øke disse nivåene. Min lege sa at ferritin på 12 var helt bra siden jeg var innenfor referanseområdet (10-170). Kroppen min var ikke enig....
Ellers er jeg veldig glad fpr positiv-tråden. Jeg har allerede en slik hjemme; hver lille ting som friske mennesker tar som en selvfølge skrives på et A4 ark og henges på kjøleskapet. F.eks: "jeg har dusjet", "jeg har strikket en strømpe", "jeg har vasket kjøkkengulvet"
Slike klapp på skulderen er gull verdt for selvtilliten.
Dessverre finnes det ingen mirakelkur for og bli bra, men babysteps er det som har fått meg tilbake på føttene.
Sender deg en stor klem og håper ting blir bedre etterhvert