Varme tanker til deg1 Det er en påkjenning både å være syk, og å leve med en som er det.

Her hos oss gjør vi begge deler, jeg har stoffskiftesykdom og mannen min har vært gjennom flere store kreftoperasjoner. Etter det har han fått mindre lungekapasitet og mindre ork. Fordi jeg ble syk samtidig, kan jeg forstå at det er begrenset med overskudd, fordi jeg stadig opplever det selv. Jeg finner litt trøst i å tenke at hvis jeg fortsatt hadde vært frisk, og vært det rivjernet jeg var før til å arbeide og få ting unna, ville det ikke vært godt for ham å leve med meg. Jeg ville vært mer sint og utålmodig, og tenkt at "hva slags liv er dette for meg" - men nå er vi mer på samme nivå, og jeg kan sette meg inn i hvordan han har det. Fattig trøst kanskje - men det er nok på en måte lettere når begge går for redusert fart, enn når den ene er frisk og energisk.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du kommer deg godt gjennom den vanskelige situasjonen!