Kjenner meg veldig igjen. Sist jeg var i 'normal' sonen var jeg vel rundt en 7-8 år gammel, 14-15 år siden nå. Siden da har jeg i grunn blitt rundere og rundere, selv når jeg har gått på fotball, turn, friskis & svettis, gym på skolen og turer. Jeg har i grunn aldri vært spesielt glad i og trene, men kunne godt gå turer langs veien bare jeg hadde ett mål for øye. Nå er jeg i sone 2 og begynner vel å bevege meg inn i sone 3.

Nå som 22-åring (eller hvertfall veldig snart) er jeg redd trening er fullstendig utelukket. Jeg tilbringer 90-95% av tiden min hjemme fordi jeg ikke liker å være ute med mindre jeg må. Jeg skulle veldig gjerne ønske å kunne trene like mye som mine foreldre og min søster gjør, men det interesserer meg rett og slett ikke. Det verste er at jeg blir veldig ofte anklaget for å være lat hjemme fordi jeg ikke trener, foreldrene mine forstår liksom ikke helt dette med at jeg er syk både fysisk og psykisk.

Jeg prøver å spise så sunt jeg kan, men det blir lite variert til tider og jeg kan ikke akkurat be foreldrene mine lage egen mat til meg bare fordi jeg bør holde meg unna visse matvarer. Det blir chips og sjokolade dessverre til tider. Jeg greier meg gjerne uten det noen uker, men så får jeg så fryktelig lyst på det og da er det fort at jeg trøkker i meg en stor sjokolade plate og noe chips. Denne uken bestemte jeg meg for å prøve et så kalt lavkarbo brød du får kjøpt i butikken, siden jeg ikke er så glad i 'vanlig' brød, og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Det var saftig og hadde mye korn i seg, noe jeg liker. Det er bare litt synd at det er mye dyrere enn de andre brødene så foreldrene mine kommer ikke til å kjøpe det og jeg har ikke råd. Ellers går det mye i vanilje yoghurt med korn og tørket frukt blanding (jeg plukker ut de forferdelige rosinene jeg ikke liker). Nå skal jo sant sies at jeg ikke har det sundest forholdet til mat, jeg har et anstrengt forhold der jeg enten spiser for mye eller for lite, i noen perioder der jeg var veldig langt nede psykisk gikk det så langt at det ikke ble noe mat på noen dager.

Jeg håper på og få energi til å begynne og bevege meg litt mer, gjerne begynne med yoga eller pilates igjen. Det jeg synest er verst er at jeg har sagt til fastlegen min at jeg vil ned i vekt og at jeg trenger hjelp, men det har jo ikke skjedd. De tok bare notater av vekten min og så har det ikke skjedd noe mer! Nei, nå skal jeg slutte og fortelle mer, var ikke meningen at innlegget skulle bli så langt