Ungt sinn med hypotyreose

[flaggstang]

Jeg kniper sammen øynene, og knytter nevene.
Inni meg hyler jeg "gjennomfør det, gjennomfør det".
Men kroppen lystrer ikke, det står helt rolig.
Jeg står forann inngangsdøren til legekontoret, menneskene går forbi meg.
Noen titter mistenksomt bort på meg, andre ser ned i bakken og skammer seg.

Bak meg sitter det to fjortiss jenter, jeg hører de kommenterer den jenta som står der og gråter.
Hjertet banker hardt, jeg er så sliten og tårene bare strømmer på.
Inn skal jeg, og jeg klarer endelig og få kroppen til å lystre.
Med trege bevegelser går jeg inn på legekontoret, og hendvender meg i skranken.
Ut av munnen kommer det en svak svak pipestemme, stemmen skjærer seg helt.
Damen bak skranken dro på smilebåndet og tok til å le.

Jeg spurte om det var denne dagen jeg hadde time hos legen.
Det har vært noen bomturer de siste månedene da jeg har mistet kontroll over hukommelsen
Det viste seg å være feil denne dagen også, kunne virkelig trengt den søvnen den dagen her.
Men det er ihvertfall noe av hva jeg gjør om dagen.

Spesielt det med å snakke, og fullføre setninger har begynt å bli en utfordring.
Leser at dette er vanlig ved stoffskifte. Får meg ihvertfall en god latter i ny og ne
Kommer ikke over den gangen hvor jeg satt kokeboka i kjøleskapet og gelen i gangen.

Det er veldig godt at jeg får sove litt om dagen, ellers så hadde jeg vært veldig frustrert og lei meg.
Det hjelper veldig og få skrudd av telefonen, og bare være helt alene.
Det har vært en utfordring og få være alene, det er jo bare hyggelig at pårørende bryr seg.
Men når man er veldig sliten trenger man og få bruke energien på seg selv. For en uke siden så klarte jeg endelig å si ifra at nå trenger
jeg å være for meg selv. Jeg orker ikke og ta stilling til og redegjøre for min helse hverdag. Det var på en topp 10 telefoner fra ulike mennesker
hverdag. Det ble litt mye.

Jeg skrev ovenfor her at jeg skulle femme sykdommen, men det har jeg ikke hatt energi til den dagen det var planlagt.
Sov meg gjennom hele greia, og det ble forsømt. Det var så frykterlig leit, for det var noe jeg så veldig frem til. Men det byr seg vel en annen mulighet.
Jeg tror jeg må akseptere at jeg er sjuk, og ikke kan forholde meg til tidspunkter og avtaler for en periode. Det er egentlig skikkelig dumt.
Men det er vel litt for at jeg ikke skal bli deprimert av det også. Denne sjukdommen har ødelagt mye for meg, mht til utdanning osv. Det er fordi legene ikke oppdaget den tidsnok. Men bank i bordet, så skal jeg prøve og ikke være bitter. Gjort er gjort og spist er spist. Bare glad at jeg endelig ble tatt på alvor, etter uttallig lege bytter og mye grining.

Dette ble veldig personlig, Jaja, God Natt!

[Vigdis]

Hei flaggstang, varm klem til deg

Det høres ut som om du sliter en del. Min tanke er at noe mangler i den behandlingen du får. Har du fått sjekket alle mineraler og vitaminer hos legen din (ikke glem B-12 eller D3)? Det bør du gjøre. Og få utskrift av både denne prøven og alle andre prøver som er tatt tidligere. Nå husker jeg ikke hva slags stoffskiftebehandling du får. Tror du at du burde ha en høyere dose stoffskiftemedisiner? Har du forsøkt T3, enten som Liothyronin eller som Erfa Thyroid? Alt bør forsøkes for å stable deg på beina.

En annen ting: Når du får tatt mineraler og vitaminer, se hvor i referanseområdet de ligger. Om D3 ligger lavt, økt dosen kraftig, den kan påvirke stoffskiftet ditt om den ligger lavt. det samme med B12. Du kan føle deg ganske elendig med lav B-12, få det godt opp i referanseområdet. Om den ligger og skraper i bunnen, er ikke det godt nok for deg, der du er nå. Desverre vet de fleste leger for lite om alt dette. At vi ofte kan ha et dårlig opptak av viktige stoffer fra tarmen for eksempel.

[flaggstang]

Hei flaggstang, varm klem til deg

Det høres ut som om du sliter en del. Min tanke er at noe mangler i den behandlingen du får. Har du fått sjekket alle mineraler og vitaminer hos legen din (ikke glem B-12 eller D3)? Det bør du gjøre. Og få utskrift av både denne prøven og alle andre prøver som er tatt tidligere. Nå husker jeg ikke hva slags stoffskiftebehandling du får. Tror du at du burde ha en høyere dose stoffskiftemedisiner? Har du forsøkt T3, enten som Liothyronin eller som Erfa Thyroid? Alt bør forsøkes for å stable deg på beina.

En annen ting: Når du får tatt mineraler og vitaminer, se hvor i referanseområdet de ligger. Om D3 ligger lavt, økt dosen kraftig, den kan påvirke stoffskiftet ditt om den ligger lavt. det samme med B12. Du kan føle deg ganske elendig med lav B-12, få det godt opp i referanseområdet. Om den ligger og skraper i bunnen, er ikke det godt nok for deg, der du er nå. Desverre vet de fleste leger for lite om alt dette. At vi ofte kan ha et dårlig opptak av viktige stoffer fra tarmen for eksempel.

Da har jeg fått litt mot etter å ha lest innlegget ditt Vigdis. Tusen takk for gode råd.
Går bare på liothronin. Skal ta f3 prøve imorgen, det blir bra. Og kortisolprøve.
Håper det er binyretretthet (da veit jeg det er noe mer galt,bor føler det er det som plager meg itillegg).
Men legen kryssa av for leukocytter, hva er det godt for?

Helgen har vært fin, formen har ei vært bra. Men detgjelder å ikke okkupere på det jeg ikke får til.
Heller tenke på de små tinga.

God natt, imorgen skal jeg forsøke og stå opp 07.00. Må på lab. Før ni.

[flaggstang]

Jeg er våken, etter 1 time på øyet.
Kroppen er tilbake i gamle takter, står alltid opp av seg selv halv seks.
Da sto jeg opp og fyte litt ii peisen og tente stearinlys.
Slå på kaffemaskinen og ta et glass vann.
Gå i en zombiefisert tilstad bort til sofaen, og slenge seg ned mens kaffen trekkes.
Dra frem internettverktøy og taste seg inn her på forumet.

[Eirin]

Personlig er varmt

[flaggstang]

Koselig å lese Eirin, varmet sinnet.

I dag har jeg gleden av og ha utført det jeg skrev for noen uker siden.
Hurra for meg, som overvant trettetåka i noen minutter.
Jeg har blitt intervjuet om hvordan det er å være meg oppi denne suppa.
Godt å få sagt det. Jeg er nok ikke den beste kandidaten til å bli intervjuet, da jeg leser og har fått inntrykk av at det er mange her inne som har mye og fortelle.
Men hver historie er vel unik på sin måte (håper jeg ikke har tråkket noen på tærne).
Jeg har ufattelig respekt for alle her inne, og håper at det blir ok tatt imot.
Presterte og ikke servere noen solskinnshistorier, det har jeg fått litt nok av.
Lell som det viktig, ikke misforstå at det er fint at folk vil være forbilde og at folk faktisk blir friske. Det er kjempe tøft gjort, og veldig bra!

Men hensikten var og fortelle hvordan jeg opplevde det, og hvordan min historie har vært.
Blir spennende og lese når artikkelen er klar. Jeg prøvde og være litt fortellende om hvordan andre har det også. Men får se hvordan disse journalistene håndterer det.

Jeg tenker at dette forumet er veldig bra. Lærer utrolig mye av å utveksle erfaring med dere her inne.
Tusen takk!

[flaggstang]

Mat

Det er vondt og frustrerende å være syk.
Vil tilbake i jobben min og gå ned de kiloene disse sykdommene har pakket på meg.
Er det lov til å være lei når man aldri er uthvilt?
Den funksjonshemmede giften den har på min hverdag er så frustrerende.
Sosialt, økonomisk, utdanning,jobb,..

Reaksjonsmønnstret er tilbake til sorgfasen og blandet med ny orienteringsfasen.

Hva skal man gjøre? Jeg trenger penger. Har vært vant til å leve på ekstravakter ved sidenav.
Jeg studerer, men har null energi til å ta opp studier. Hvordan skal jeg gå frem, blæh.

Jeg er litt bekymret for husken min.
Roter med datoer til lege og klokkeslett.
Jeg hadde time Idag, og har skrevet imorgen i boken min. Er det mulig?
Det har også hendt at jeg har dukket opp en dag eller to også viserndet seg at jeg ikke har timen før noen dager. Er det flere som roter sånn?
Jeg er så redd for og bli mistrodd av lege.
Sykmeldinga har gått ut og har ikke time før om noen dager.
Blodprøvene av tsh3 er fine, og jeg er redd for om jeg ikke blir trodd og hivd uti arbeid.
Er overhode ikke klar i hodet :s

[Rabiosa]

Vi er visst like senile vi to, håper du får energi og hodet ditt tilbake snart!