Kognitiv svikt, sosial fobi/angst, snev av paranoid mm

[Halla]

Hei

Jeg er ei jente på 25 år som begynte med levaxin i 2005/2006 (husker ikke helt).
Har nylig økt dosen sakte men sikkert fra 5o mikrogram/døgn til 70 mikrogram/døgn over de siste 2-3 mnd.
Økte dosen pga kognitiv svikt, store konsentrasjonsvansker, sosial angst (større forsamlinger, særlig ukjente peroner), kommunikasjonsproblemer (leter etter ord, greier ikke formulere meg, er bablende, får hjerneteppe ved spørsmål) generelt nedsatte sosiale evner, nedstemthet, tretthet, tiltaksløshet, nedsatt stresstoleranse, irritabilitet, tørr/kald hud, får kvelningsfornemmelser med høyhalsa genser mm. Dette er særlig upraktisk siden jeg jobber med mennesker (på sykehjem) Effekt av økt dose? tja.. Er mer oppagt kanskje..? Mindre søvnbehov.. Men! det som plager meg mest er dette med kommunikasjonsferdigheter, alt dette med det sosiale samspillet
- jeg må forholde med til pasienter, kolleger og pårørende.... jeg må gi gode utfyllende rapporter (...), være tydelig, konsentrert, takle stress osv osv osv osv... Men sånn har jeg hatt det (gradvis forverring) de siste 4 åra..

Jobbet en del nattevakter de siste to åra, og nå har jeg fått fast stilling på natt (noe jeg angrer litt på). Hjernen slutter å fungere etter kl. 05-06. Jeg bruker forferdelig lang tid på å skrive rapport.. (må alltid sitte overtid med dette) og mens dagvaktene kommer inn for å ta imot min muntlige rapport, begynner hjertet å hamre... det er fryktelig! for jeg vet at jeg begynner å bable, noe som fører til jeg også stammer, noe som fører til at jeg blir flau og rødmer, mister konentrasjonen enda mer, hodet er på en måte i et vakuum, får hjerneteppe osv osv... Når jeg går ut av vaktrommet blir jeg parnoid - tror de snakker om meg og/eller tenker mye rart om meg...

Det jeg luer på, er om noen har noen råd? erfaringer rundt dette? Jeg har jo økt dosen nylig.. skal jeg smøre meg med tålmodighet å vente på bedring?
Jeg har forøvrig aldri tatt andre blodprøver for utredning... legen har ikke sagt noe om det.. har bare tatt stoffskiftekontroll 1-2 gngr i året (har heller ikke sett svarene dersom noen lurer)...Kan det være noe? isåfall: noen som vet hvilke relevante blodprøver kan jeg ta ? (jeg har sånn halveis oversikt, men sikkert mange jeg ikke vet om..) Og jeg trenger vel ikke konferere med lege før jeg tar blodprøvene?? eller?

Stakkars deg som har gått på denne lave dosen i så mange år! Har ikke legen din hørt om doseøkning ved jevne mellomrom, og at du må så høyt opp at du blir kvitt symptomene dine? Her er det bare en ting å gjøre: Lese deg til kunnskap og ta styringen selv :-)

Når du skriver om problemene i forhold til jobben (journalskriving osv), så minner det meg om det som Audhild Løhre skrev i sin bok "Hypotyreosen og meg". Hun skrev om da hun måtte kaste inn håndkleet i forhold til sin jobb som kommunepsykolog. Når hodet ikke vil henge med, konsentrasjonen er borte og den mentale energi på et lavmål, så blir det vanskelig å skjøtte jobben! Du bør lese den boka, så forstår du at det du sliter med er normalt med din sykdom.

Jeg tenker også litt på om du kan ha nytte av tilskudd av Liothyronin (T3). Jeg merket veldig godt virkning på min mentale tilstand da jeg tok Lio. Jeg var en gang på seminar med Helge Oftebro, og han sa at "spesielt hjernen lider ved mangel på T3". Så det kan du tenke på. Og ØK medisindosen din!

[Bettie B.]

Det vil sannsynligvis være best dersom du gjør en doseøkning i samråd med legen din. Hun eller han er avhengig av å få høre fra deg hvilke symptomer du fortsatt sliter med - hvis hun ikke hører noe, tror hun sannsynligvis at det går greit med deg?

Hvis du ringer og bestiller en time, kan du samtidig avtale at du kommer og tar blodprøver en uke eller så i forveien, slik at resultatene har kommet når du skal til legetime. Du kan ha fungert sånn noenlunde på den lave dosen tidligere, men hvis du har den autoimmune varianten av lavt stoffskifte (Hashimoto's) vil du sannsynligvis gradvis få behov for høyere dose med medisin. Kjertelen ødelegges gradvis, og blir mer og mer ute av stand til å produsere den mengden thyroksin som du trenger for å fungere. Av stoffskifteprøver kan du be om å få tatt TSH, Fritt T4 og fritt T3, og Anti-TPO. I tillegg kan det være lurt å få tatt prøver av vitamin D, ferritin, vitamin B12, sink og selen. Alle disse kan ofte være lave hos oss som har lavt stoffskifte, og vil vil fungere bedre med tilskudd. Du har rett til å få en utskrift av blodprøvene dine, det kan være lurt å ha dem selv og følge med på.

Arbeidsgiveren din er kanskje en IA-bedrift? (Inkluderende Arbeidsliv) Det er billigere for arbeidsgiver å ha en ansatt som kommer på jobb med litt tilrettelegging enn en ansatt som er sykmeldt, så de er ofte interessert i å tilrettelegge for at du skal klare å være på jobb. Jeg har selv i perioder avtalt med min nærmeste leder at jeg kan gå og hvile i 10-15 minutter i løpet av dagen, når jeg har hatt dårlige perioder og/eller hatt store påkjenninger i familielivet. Det vil variere fra en arbeidsplass til en annen hvordan tingene kan tilpasses, men hvis du har store problemer med å klare nattejobben din, kan du ta det opp med leder eller bedriftshelsetjeneste.

Klem til deg - håper det gradvis ordner seg!

[Sharon]

Når jeg læser din beskrivelse af, hvordan du kæmper på jobbet - og bliver angst og paranoid, genkender jeg mig selv fra lidt over et år siden, hvor jeg gjorde alt, hvad jeg kunne for at holde fast i mit arbejde, mens jeg fik sværere og sværere ved at koncentrere mig, huske, holde fokus, formulere mig osv. Til sidst var jeg slet ikke i stand til at læse en længere tekst (mere end 20 linjer), og kunne heller ikke opfatte, hvad folk sagde til mig, hvis jeg fx. var i gang med et eller andet samtidig. Evnen til fokus og koncentration var næsten væk. Når man pludselig oplever, at helt grundlæggende færdigheder, som det at kunne finde ord og formulere sig klart, forsvinder, synes jeg ikke, det er mærkeligt, at man udvikler angst i forhold til at interagerer med andre mennesker.

Derudover kan ubalancer i hormonerne i sig selv fremkalde angstreaktioner.

Så det er ikke dig, der er 'mærkelig' - det er typiske gener ved et dårlig behandlet lavt stofskifte, som de andre herinde også skriver.

Jeg var så 'heldig', at jeg også fik det så fysisk dårligt, at jeg måtte sygemelde mig - og en kombination af mindre stres, skift til 'naturlige' stofskiftehormoner, vitaminer, mineraler, urter osv - er nu begyndt at hjælpe, og jeg oplever ikke længere de samme psykiske reaktioner. Kun hvis jeg presser mig selv alt for hårdt, kan de komme i en mildere form.

Jeg håber, du kan få din læge i tale, og at du kan finde energi til at sætte dig mere ind i behandlingsmulighederne for sygdommen. Dette forum er et rigtig godt sted at søge viden og støtte - og blive hjulpet videre, når man slet ikke ved, hvor man skal begynde eller slutte. Det har hjulpet mig meget.